Seville · Severdigheter

El Carmen kapell

Capilla del Carmen

Den er liten, nesten et leketøy, og står klemt inn ved brohodet til Triana-brua som en vokter i lommeformat: kuppel i grønn og gyllen keramikk, et lite åttekantet tårn og tegl overalt. Capilla del Carmen er det første du ser når du krysser elven mot strøket, og den fungerer nøyaktig slik den var tenkt: som en symbolsk port. Den ble reist i 1928 av Aníbal González, arkitekten som kort tid før hadde signert Plaza de España, og han døde året etter.

Aníbal González' siste gest

Aníbal González var arkitekten som formet det moderne bildet av Sevilla. Fra hans hånd kommer Plaza de España, paviljongene på Plaza de América og en god del av den sevillanske regionalismen: synlig tegl, fliser, smijern og en måte å hente frem mudéjar og barokk på uten å kopiere dem.

Historien hans endte dårlig. Han trakk seg fra ledelsen av byggearbeidene til Den iberoamerikanske utstillingen etter uenigheter og gjeld, og døde i 1929, femtito år gammel, få uker etter at utstillingen endelig hadde åpnet dørene. Han fikk aldri oppleve den anerkjennelsen hele byen gir ham i dag.

Dette kapellet er blant hans siste verk og kanskje det friste. Uten noe monumentalt oppdrag i veien tillot han seg å lage en miniatyr: en bygning på knapt noen meter som løser et byproblem, å markere inngangen til strøket, med keramikk og proporsjoner, ikke med størrelse.

Santa Justa og Rufina, laget av leire

I lanternen som kroner kapellet står to kvinneskikkelser med et tårn mellom seg. Det er Santa Justa og Santa Rufina, to pottemakersøstre fra romertidens Sevilla, martyrdrept rundt år 287 fordi de nektet å selge keramikken sin til en hedensk fest og deretter knuste et avgudsbilde. De er byens skytshelgener.

Tårnet de holder, er Giralda, og der ligger den ikonografiske spøken: tradisjonen sier at de to helgenene beskytter det mot jordskjelv, og derfor holder de det i nesten alt sevillansk maleri, fra Murillo til Goya. Å plassere dem her, ved porten til pottemakernes strøk, og attpåtil lage dem av brent og glasert leire, er et nøye beregnet blunk.

Gå rolig rundt kapellet. Keramikken skifter farge etter vinkel og tid på døgnet: den grønne og gylne glasuren lyser på én måte i morgensolen sett fra brua og på en helt annen måte i solnedgangen, med lyset som kommer fra elven.

Ikke gå glipp av

Kuppelen i trianakeramikk

Grønn og gyllen, glasert, og den skifter farge etter tid på døgnet og vinkel.

Justa og Rufina holder Giralda

Pottemakerskytshelgenene beskytter tårnet mot jordskjelv. Her er de i tillegg laget av leire.

Aníbal González' signatur

Et av hans siste verk, året før han døde. Sevillansk regionalisme i miniatyr.

Porten til Triana

Det første du ser når du krysser brua: en bygning tenkt for å markere en grense.

Slik passer det inn i besøket ditt i Sevilla

Den står rett ved foten av Isabel II-brua, ved inngangen til Triana. Det er det første obligatoriske stoppet når du har krysset, og samtidig det letteste å overse, for tjue meter unna åpner Plaza del Altozano seg, og blikket trekkes av seg selv mot strøket.

Interiøret er bitte lite og åpningstidene er uregelmessige: kapellet brukes til brorskapets gudstjenester og fungerer ikke som et monument du kan besøke. Det du skal se, er utenpå, så ikke regn med å finne det åpent.

Femti meter unna har du Castillo de San Jorge under markedshallen og, langs elven, Calle Betis. Kommer du på ettermiddagen, er dette hjørnet et godt sted å slå i hjel tiden til lyset synker: brua, kapellet og elvebredden danner det beste bildeutsnittet av inngangen til strøket.

Ofte stilte spørsmål

Og de to helgenene, hva gjorde de for å ende opp i klokketårnet?

Det fortelles at de en dag nektet å selge leirkarene sine til en hedensk fest; folk knuste varene deres, og de svarte med å slå i stykker et bilde av gudinnen. De ble arrestert og døde som martyrer rundt år 287. Slik ble to ydmyke kvinner fra pottemakerfaget, århundrer senere, et symbol for Sevilla. Derfor føler pottemakerbydelen at de hører så nært til den.

Og hva skjedde med arkitekten som bygde det?

Aníbal González var den store arkitekten i sin tids Sevilla, sjelen i den ibero-amerikanske utstillingen. Men det endte ille: han trakk seg fra prosjektet etter floker og skuffelser og satt igjen med knapt noen formue. Han døde i 1929, bare femtito år gammel, knapt noen uker etter at hans store verk endelig åpnet dørene. Han tok farvel med verden nesten samtidig med byen han hadde drømt om. Dette lille kapellet var blant hans siste arbeider.

Opplev Seville og lytt i ditt eget tempo

Opplev den med lokale guider, i ditt eget tempo og offline.

Viavoy-appen

Flere steder i Seville

San Jorge slott

Sevilla katedral

Kanalen, båtene og de to tårnene

Parque de María Luisa

Glorieta de Bécquer

Glorieta de San Diego, inngang til parken