Sevillas store historiske hage og, om sommeren, den eneste delen av byen der det går an å oppholde seg klokken tre om ettermiddagen. Den var privathagen til Palacio de San Telmo helt til infantinne María Luisa Fernanda de Borbón i 1893 ga nesten tjue hektar til byen for at de skulle bli en offentlig park. I dag dekker den over tretti, har frittgående påfugler, dammer med ender, små plasser viet diktere og en skygge som forandrer kroppstemperaturen fullstendig.
Fra kongehage til alles park
Området tilhørte Palacio de San Telmo, residensen til hertugparet av Montpensier, og var en av de mest elegante privathagene i Spania. Her spaserte konger, infanter og det sevillanske overklasseselskapet på 1800-tallet; mellom disse trærne begynte, etter det som fortelles, kjæresteforholdet mellom den fremtidige Alfonso XII og kusinen hans María de las Mercedes.
Den historien endte dårlig: de giftet seg i 1878, svært forelsket og mot halve hoffets vilje, og Mercedes døde fem måneder senere, atten år gammel. Folkevisen som ble til i den sorgen, «Hvor skal du, Alfonso XII, hvor skal du, stakkars deg?», synges fortsatt.
I 1893, da hun var blitt enke, ga infantinne María Luisa Fernanda hagene til byen på betingelse av at de skulle være offentlige. Tjue år senere, med utstillingen i 1929 i sikte, tegnet Forestier dem helt om, og parken fikk den formen den har i dag.
Hva du bør se etter inne
Påfuglene går fritt omkring og er ikke det minste redde: de dukker opp på stiene, hopper opp på benkene og slår ut halen når det passer dem. Det er også ender, gjess og duer i industrielle mengder, særlig på Isleta de los Patos, en dam med et lite paviljong i midten som du når over en liten bro.
Monte Gurugú er en kunstig høyde med en foss og et utsiktspunkt der du ser parken ovenfra, over trekronene. Fuente de las Ranas, Estanque de los Lotos og Fuente de los Leones fullfører vannrepertoaret, som i denne hagen ikke er pynt: det senker lufttemperaturen ved fordampning.
Og de litterære små plassene, som er det beste i parken og dukker opp uten forvarsel: Bécquers under sin sypress, Cervantes' med flisbenker som illustrerer scener fra Don Quijote, brødrene Álvarez Quinteros. Planen er å finne dem mens du går, ikke å merke dem av på kartet.
Ikke gå glipp av
Gaven i 1893
Infantinne María Luisa Fernanda ga bort privathagene sine på betingelse av at de skulle være offentlige.
De frittgående påfuglene
De dukker opp på stiene og hopper opp på benkene. De er ikke det minste redde, og det vet de.
Monte Gurugú
Kunstig høyde med foss og utsiktspunkt over trekronene.
Dikternes små plasser
Bécquer, Cervantes, brødrene Álvarez Quintero. Planen er å finne dem mens du går, ikke å lete på kartet.
Slik passer det inn i besøket ditt i Sevilla
Parken binder sammen de to store anleggene fra utstillingen i 1929: Plaza de España i den nordlige enden og Plaza de América i den sørlige, med utstillingspaviljongene spredt langs avenyene imellom. Å gå gjennom hele parken fra ende til annen tar rundt tjuefem minutter.
Du kan leie sykkel eller en av de firesetes tråbilene som kjører på hovedpromenadene; med barn fungerer det svært godt. Parken krysses også av hestedrosjer, med offisiell takst.
Den smarte måten å bruke parken på om sommeren er denne: monumenter tidlig om morgenen, lunsj, parken mellom to og sju, og sentrum igjen når solen går ned. Det er ikke et turisttips, det er nøyaktig det folk her gjør.
Ofte stilte spørsmål
Og hvordan endte den romansen?
I en av de tristeste historiene i det spanske kongehuset. Alfonso XII giftet seg med kusinen Mercedes i 1878, svært forelsket og mot halve hoffets vilje. Men lykken varte bare et øyeblikk: knapt fem måneder senere døde Mercedes, bare atten år gammel. Kongen ble knust. Av den sorgen ble det født en vise som fortsatt synges, «¿Dónde vas, Alfonso XII?», den som spør «¿dónde vas, triste de ti?», «hvor går du, stakkars deg?». En kjærlighet som begynte mellom disse trærne og endte som en sang.
