Seville · Severdigheter

Glorieta de Bécquer

En lun lysning under et enormt tre med vid krone, med buede benker rundt og en skulpturgruppe i hvit marmor i midten. Det er monumentet over Gustavo Adolfo Bécquer, den sevillanske dikteren av den umulige kjærligheten, avduket i 1911 og betalt gjennom en folkeinnsamling. Det er det stilleste hjørnet i María Luisa-parken og det flest velger for å sette seg og ikke gjøre noen ting, selv om nesten ingen legger merke til den fjerde figuren, den som står for seg selv.

Kjærlighetens tre aldre

Rundt stammen sitter tre kvinner i marmor som representerer kjærlighetens tre aldre: den som kommer med forventning, den som leves fullt ut, og den som går, allerede visnet. De er hogd med svært ulike uttrykk, og rekkefølgen leses fra venstre mot høyre som en hel fortelling.

Og så er det den fjerde figuren, i bronse og atskilt fra gruppen: en naken gutt, truffet av en pil i brystet. Det er den sårede kjærligheten, og at den står for seg selv, er ingen tilfeldighet. At det eneste elementet i bronse og det eneste som står atskilt, er såret, oppsummerer Bécquers poesi ganske godt.

Gruppen ble hogd av Lorenzo Coullaut Valera, og det var brødrene Álvarez Quintero, de sevillanske dramatikerne, som tok initiativet gjennom en folkeinnsamling. Den ble avduket i 1911, mens Forestier tegnet om parken, og er et av de første elementene i dagens hage.

Dikteren og treet

Bécquer ble født i Sevilla i 1836 og døde i Madrid i 1870, trettifire år gammel, fattig og nesten ukjent. Berømmelsen kom etterpå: noen venner samlet og ga ut de spredte versene hans, Rimas, og boken ble en av de mest leste i spansk litteratur. Han oppfant nærmest den moderne poesien på spansk.

Treet som dekker alt, er en sumpsypress, en taxodium plantet midt på 1800-tallet, lenge før monumentet. Det er et av de eldste trærne i parken, og den vide kronen fungerer som et naturlig tak over plassen: anlegget ble tegnet for å få plass nøyaktig under det.

Skyggen det gir, er tett selv midt på dagen, og det er den egentlige grunnen til at dette er det mest brukte stedet i hagen. Sevillanerne kommer hit for å lese, studere og vente. Det er et av de få monumentene i byen folk bruker hver dag i stedet for å fotografere dem.

Ikke gå glipp av

Kjærlighetens tre aldre

I marmor og i rekkefølge: den som kommer, den som leves, og den som går.

Den sårede kjærligheten

I bronse og atskilt fra gruppen. Den eneste figuren som står for seg selv, og den eneste med en pil i brystet.

Sumpsypressen

Plantet midt på 1800-tallet, eldre enn monumentet. Skulpturen ble tegnet for å få plass under den.

Tett skygge midt på dagen

Derfor er det det mest brukte hjørnet i parken. Her leser, studerer og venter folk.

Slik passer det inn i besøket ditt i Sevilla

Den ligger inne i María Luisa-parken, noen få minutter fra Glorieta de San Diego og på den naturlige veien mot Fuente de los Leones og Plaza de América.

Den er ikke tydelig skiltet, og du kommer til den ved å runde en hekk, som er nøyaktig slik Forestier ville at parken skulle fungere: gjennom oppdagelse, ikke etter rute. Leter du på kartet, finner du den; går du bare, dukker den opp.

Et tips til reisende med dårlig tid: skal du bare gjøre ett stopp inne i parken, la det være dette. Det ligger ti minutter fra Plaza de España, har garantert skygge og er stedet der du best forstår hva en hage er til for i en by som denne.

Ofte stilte spørsmål

Og hvem var Bécquer egentlig?

En dikter med et liv som en trist roman. Gustavo Adolfo Bécquer ble født i Sevilla i 1836 og døde i Madrid bare trettifire år gammel, fattig og ganske ukjent. Berømmelsen kom etter hans død: noen venner samlet og ga ut versene hans, de «Rimas» som handler om kjærlighet og skuffelse, og de ble en av de mest elskede bøkene i spansk poesi. Derfor hører dette hjørnet så nært til ham: her lever fortsatt dikteren som nesten ingen leste mens han levde.

Og hvem reiste denne hyllesten til ham?

Den ble hugget av billedhuggeren Lorenzo Coullaut Valera, som laget hele monumentet du har foran deg. Men ideen ble født av kjærligheten til to berømte bysbarn, brødrene Álvarez Quintero, de kjente teaterforfatterne fra Sevilla, som satte i gang en folkeinnsamling for å betale det. Så dette monumentet ble ikke reist av noen konge eller noe bystyre: det ble betalt av folk selv, med små bidrag, fordi de var glade i dikteren sin.

Opplev Seville og lytt i ditt eget tempo

Opplev den med lokale guider, i ditt eget tempo og offline.

Viavoy-appen

Flere steder i Seville

Glorieta de San Diego, inngang til parken

Hospital de la Santa Caridad

Hospital de las Cinco Llagas

Hospital de los Venerables

Kollegiatkirken El Salvador

La Magdalena kirke