Det er Sevillas nest største kirke etter katedralen og byens eldste gudshus i sammenhengende bruk: her har det stått en moské siden år 829. Fasaden i oker og rød stein gløder i ettermiddagssola over en plass som ved aperitifftid er en av de mest livlige i sentrum. Og de fleste besøkende går ikke inn, uten å vite at inngangen er inkludert i katedralbilletten de allerede har i lomma.
Tolv hundre år på samme sted
I 829 ga emiren Abd al-Rahman II ordre om å reise byens hovedmoské her, kjent som Ibn Adabbas-moskeen. Den var Isbiliyas store gudshus i mer enn tre århundrer, helt til almohadene mot slutten av 1100-tallet bygde en ny og kolossal moské lenger sør, den som skulle bli opphavet til katedralen og Giralda.
Etter erobringen i 1248 ble bygningen kirke, og slik forble det til man mot slutten av 1600-tallet, da den lå i ruiner, bestemte seg for å rive den og reise dagens barokkirke. Arbeidet trakk ut mellom 1674 og 1712, og selvsagt var Leonardo de Figueroa med.
Men ikke alt ble revet. Fra bygningen fra 800-tallet står foten av minareten igjen, innlemmet i dagens tårn, og noe av den rituelle vaskegården, i dag gjort om til en appelsingård. Det er de eldste bevarte restene av islamsk arkitektur i Sevilla, til og med tre og et halvt århundre eldre enn Giralda.
Hva du bør se inne og i gården
Interiøret er fullblods barokk: tre svært brede skip, et enormt høyalter forgylt til siste centimeter, og sidealtere som konkurrerer i overdådighet. Det er det rake motsatte av katedralens gotiske nøkternhet, og ser du begge samme dag, forstår du to århundrer av byens historie.
Verket du skal lete etter, er Cristo de la Pasión av Juan Martínez Montañés, skåret rundt 1619. Den regnes som et av høydepunktene i spansk religiøs skulptur: en gående Kristus med et uttrykk av smertefull ro som gjorde at kunstneren ble kalt «treets gud». Den bæres i prosesjon skjærtorsdag.
Ikke gå uten å ta deg ut i appelsingården på siden. Det er der du ser restene av moskeen: buer, gjenbrukte søyleskaft og foten av minareten. Det er et rolig, nesten tomt sted, tretti sekunder fra en av de mest støyende plassene i sentrum.
Ikke gå glipp av
Moskeen fra 829
Sevillas eldste gudshus i sammenhengende bruk, tre og et halvt århundre eldre enn Giralda.
Minareten inne i tårnet
Foten av minareten fra 800-tallet står der fortsatt, innlemmet i barokkens klokketårn.
Cristo de la Pasión
Martínez Montañés rundt 1619. Den ga kunstneren tilnavnet «treets gud».
Inngang inkludert i katedralbilletten
Du har allerede betalt for den. Det er den best utnyttede billetten i Sevilla, og nesten ingen bruker den.
Slik passer den inn i besøket ditt i Sevilla
Inngangen er inkludert i katedralens kombinerte billett, så har du allerede kjøpt den, koster det ingenting ekstra å gå inn her. Mange vet ikke om det og går glipp av det, og det er trolig den beste måten å få valuta for den billetten på.
Den ligger på Plaza del Salvador, fem minutter fra Calle Sierpes, rådhuset og Palacio de la Condesa de Lebrija, og ti minutter fra Las Setas. Plassen den ligger på er dessuten et av de klassiske stedene for å ta en øl stående i solnedgangen: folk setter seg rett på kirketrappene.
Åpningstidene følger gudstjenestene, med stengt midt på dagen og under messene. Og et råd om lyset: fasaden vender slik at steinen helt mot slutten av ettermiddagen bokstavelig talt blir rød. Det er verdt å legge besøket til den tiden.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor sluttet den å være byens store moské?
Fordi den fikk en større rival. Mot slutten av 1100-tallet reiste almohadene en ny og kolossal moské litt lenger sør, den som skulle bli opphavet til katedralen og Giralda, og dette gamle tempelet mistet med ett rollen som stor fredagsmoské. Sevillas historie er også historien om hvem som bygger høyere enn den forrige.
