Alle kaller den Triana-broen, selv om den på papiret heter Puente de Isabel II. Buene av støpejern, lenket etter hverandre over Guadalquivir, ble reist mellom 1845 og 1852 og er Spanias eldste bevarte jernbro. Å gå over den er en av de obligatoriske gestene ved ethvert besøk i Sevilla: på den ene siden det monumentale sentrum, på den andre et kvarter som i århundrer så på seg selv som en annen by.
Kopien som overlevde originalen
Designet ble ikke oppfunnet her. Ingeniørene bak den tok Pont du Carrousel i Paris, ved Louvre, et verk av Antoine-Rémy Polonceau, som modell og gjenskapte systemet med støpejernsbuer nesten del for del. Det var ingeniørkunst i fremste rekke, og det fungerte: den ble kopiert uten komplekser.
Det merkelige kom etterpå. Broen i Paris ble revet på trettitallet på 1900-tallet for å gi plass til en bredere bro, mens broen i Sevilla fortsatt står og er i bruk, med trafikk og fotgjengere, hundre og sytti år senere. Originalen forsvant, og kopien ble et nasjonalt monument.
Før den gikk ferdselen til Triana over båtbroen: en rekke lektere lenket sammen med planker over, som almohadene satte opp i 1171, og som var i bruk i nesten sju hundre år. Den ble tatt fra hverandre ved flom og satt sammen igjen. Hele generasjoner krysset til Triana med vann under føttene.
Hva du kan se fra rekkverket
Nedover elva, til venstre når du ser mot Triana, har du den beste utsikten til Torre del Oro med sentrum bak. Oppover elva ser du Guadalquivirs bue mot broen Puente de la Barqueta og de moderne tårnene i den nye byen. Fra midten av broen ser du hele Sevilla i profil.
Ved brohodet på Triana-siden, bygd inn under broens fundament, ligger Capilla del Carmen, den keramikkdekte bygningen som er kvarterets symbolske port, og ved siden av markedshallen som rommer restene av Castillo de San Jorge.
Og se på vannet. Det du ser, er ikke akkurat elva: løpet som går forbi Triana, er i dag et regulert havnebasseng, resultatet av arbeidene på 1900-tallet som skar av elvesvinger og la om den levende Guadalquivir slik at den sluttet å oversvømme byen. Den ville elva renner nå et annet sted.
Ikke gå glipp av
Spanias eldste bevarte jernbro
I bruk siden 1852 — fra 1889 gikk også trikken over den — og erklært som nasjonalt monument.
Den forsvunne tvillingen i Paris
Kopiert fra Pont du Carrousel ved Louvre, revet på trettitallet. Kopien overlevde.
Båtbroens sju hundre år over vannet
Lektere lenket sammen og satt opp av almohadene i 1171. Den ble tatt fra hverandre ved hver flom.
Utsikten fra midten av brodekket
Torre del Oro på den ene siden, Triana på den andre og hele byen i profil.
Slik passer den inn i besøket ditt i Sevilla
Det er den naturlige forbindelsen mellom sentrum og Triana, og du går over på tre minutter. Fra Plaza de Toros de la Real Maestranza eller Paseo Alcalde Marqués del Contadero er du ved brohodet på fem.
På den andre siden munner den rett ut i Plaza del Altozano, sentrum i Triana, der Calle Betis går til venstre langs elva og Calle Pureza innover i kvarteret.
Det beste tidspunktet å krysse den er den siste halvtimen med sol. På vei mot Triana har du solnedgangen rett foran deg og fasadene i Calle Betis som lyses opp; på vei tilbake om kvelden har du den opplyste Giralda i bakgrunnen. Det er den samme spaserturen og to forskjellige byer.
Ofte stilte spørsmål
Og før denne broen, hvordan kom man over til Triana?
I nesten sju hundre år lå det her en flytebro, den berømte båtbroen: en rekke lektere lenket sammen over elven med planker oppå. Almohadene fikk den bygd i 1171, og den motsto flommer, kriger og århundrer helt til denne jernbroen kom i 1852 og pensjonerte den. Tenk deg det: du gikk over til Triana på båter som beveget seg under føttene dine med strømmen. Og når elven gikk stor, ble den rett og slett tatt fra hverandre.
