Bymurene: Redín-bastionen
Anleggets høyeste punkt, reist rundt 1512 mot Frankrike. En hel runde tar godt over halvannen time, og det er byens beste spasertur.

Nøkkelen til kongeriket mot Frankrike, med et av Europas best bevarte bastionsfestningsverk. Og en uinntakelig festning som ble tatt med snøballer.
🎧 På ruten Katedralen, bymurene og det monumentale PamplonaPamplona var i århundrer en militær festningsby i aller fremste linje, og det etterlot to ting: en enestående befestet kulturarv og en by som ikke kunne vokse før 1915, innestengt i sitt eget korsett av stein. I dag er dette korsettet byens beste spasertur.
Bymurene utgjør et av Europas best bevarte bastionsfestningsverk, med rundt fem kilometer du kan gå nesten uten avbrudd.
Stjerneformen med spisser er ikke pynt: bastionene dekker og skyter mot hverandres fronter, slik at det ikke finnes en eneste krok uten oppsyn, og ingen angriper kan nærme seg muren uten å havne i kryssild.
Det høyeste punktet er Redín-bastionen, reist rundt 1512 på fronten som vendte mot Frankrike, den mest utsatte flanken. Årstallet faller sammen med Ferdinand den katolskes erobring av Navarra, som gjorde byen til Castillas militære grense.
Øverst ligger el rincón del Caballo Blanco, byens beste utsiktspunkt, og følger du vaktgangen nedover, kommer du til Portal de Francia, fra 1553, den best bevarte porten i hele anlegget.
Anleggets høyeste punkt, reist rundt 1512 mot Frankrike. En hel runde tar godt over halvannen time, og det er byens beste spasertur.
Fra 1553, og en sjeldenhet: den har bevart hele mekanismen for å stenge byen, med naglede treporter og åpningen etter vindebroen.
Last ned appen og opplev Pamplona offline, når du vil. Gå turen Katedralen, bymurene og det monumentale Pamplona med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Citadellet ble bestilt av Filip II i 1571 hos den italienske ingeniøren Giacomo Palearo, kalt el Fratín, som tegnet en bastionert femkant etter modell av Antwerpen, som hele Europa kopierte den gangen.
De fem bastionene hadde hvert sitt navn: Santa María, Santiago, San Felipe el Real, San Antón og La Victoria. De to siste ble revet fra 1888 og utover, slik at byen kunne vokse mot Ensanche; de tre andre står fortsatt.
Og det falt bare én gang, uten kamp. Den 16. februar 1808 nærmet Napoleons tropper, den gang Spanias allierte, seg porten mens de lot som de holdt snøballkrig. Midt i latter og kast distraherte de vaktpostene, trakk fram de skjulte våpnene og tok festningen uten å løsne et skudd.
Erobringen var et av de første trekkene i den franske okkupasjonen av Spania, måneder før oppstanden 2. mai. Napoleon tok festningsbyene i nord med list, ikke med slag.
Bakdelen ved så mye festningsverk var brutal: byen kunne ikke vokse utover før for litt over hundre år siden. Innestengt bak murene fikk Pamplona ekstremt høy befolkningstetthet og svært dårlige boforhold.
I 1915 fikk man lov til å rive sørfronten, og der forsvant murpartier og bastioner. Det du går langs i dag, er resten, reddet i tide og erklært nasjonalmonument i 1939.
På den frigjorte grunnen ble Segundo Ensanche anlagt, det ordnede rutenettet med brede gater og avskårne hjørner som Serapio Esparza tegnet på tjuetallet, med Avenida de Carlos III som ryggrad.
Og terrenget rundt murene – glasisen, der ingenting fikk vokse for ikke å gi fienden ly – ble til den grønne ringen: Jardines de la Taconera, med hjort i vollgraven, og Parque de la Media Luna, på et annet forsvarsverk fra 1700-tallet.
Denne prosessen – utdaterte festningsverk forvandlet til parker – gjentok seg over hele Europa på 1800-tallet. I Pamplona ble resultatet særlig vellykket, fordi muren ikke ble revet helt, og promenaden fortsatt henger sammen.
Femtakket stjerne fra 1571, i dag offentlig park. Det falt bare én gang, og det var ved hjelp av en spilt snøballkrig.
På den militære glasisen, der det før var forbudt at noe vokste. I dag står det bøk og magnolia der, og hjort lever i vollgraven.
Rundt fem kilometer du kan gå nesten uten avbrudd, noe som gjør den til et av Europas best bevarte bastionsfestningsverk. Den ble erklært nasjonalmonument i 1939, etter at man i 1915 hadde fått lov til å rive sørfronten slik at byen kunne vokse.
Fordi de er laget for å ta imot kanonskudd, ikke for å stå imot dem. Kruttartilleriet hadde gjort de høye, tynne murene ubrukelige, siden de raste sammen ved treff, så man gikk over til lave, tykke og skrå konstruksjoner, med vinklede bastioner som dekker og skyter mot hverandres fronter.
Ja. Den 16. februar 1808 nærmet Napoleons tropper, den gang Spanias allierte, seg porten mens de lot som de holdt snøballkrig. Midt i latter og kast distraherte de vaktpostene, trakk fram de skjulte våpnene og tok festningen uten å løsne et eneste skudd.
Den italienske ingeniøren Giacomo Palearo, kalt el Fratín, på oppdrag fra Filip II i 1571. Han tegnet en bastionert femkant etter modell av citadellet i Antwerpen, som var forbildet hele Europa kopierte etter at det moderne artilleriet kom. Det regnes som et av de beste i Spania.
Fordi byen holdt på å kveles. Innestengt i århundrer bak murene fikk Pamplona ekstremt høy befolkningstetthet og kunne ikke vokse. I 1915 fikk man lov til å rive sørfronten, og på den grunnen ble Segundo Ensanche anlagt, rutenettet av brede gater som i dag er det moderne sentrum.
Det åpne, ryddede terrenget som omga murene på utsiden, der det var strengt forbudt at noe vokste eller ble bygd: ethvert tre eller enhver bygning ville gitt en angriper dekning og sperret skuddfeltet for forsvarerne. I Pamplona ble glasisen til Jardines de la Taconera.
Hele runden tar mellom halvannen og to timer i rolig tempo. Det beste er å begynne ved Redín-bastionen, ved katedralen, gå forbi el rincón del Caballo Blanco og ned til Portal de Francia. Den er flat, behagelig og sannsynligvis byens beste spasertur.
Last ned Viavoy og gå gjennom Pamplona offline, når du vil.

Les videre



