Det søte, likøren og hvor du spiser
Den tradisjonelle desserten er alajú, en søtsak av andalusisk opprinnelse laget av honning, mandel, revet brød og krydder, presset mellom to oblater. Den er kompakt, svært søt og hører til en familie av søtsaker – turrón og marsipan – som kom til halvøya med araberne og her ble bevart nesten uendret.
Og så er det resoli, Cuencas likør: brennevin trukket med kaffe, brent sukker, kanel, appelsinskall og nellik. Den drikkes kald på slutten av måltidet, er mildere enn den ser ut til og selges i hver eneste butikk i gamlebyen. Det er byens selvsagte spiselige suvenir.
Om områdene: Plaza Mayor og gatene som går ut fra den samler restaurantene i den øvre gamlebyen, med uteserveringer og utsikt, selv om prisene på selve torget er høyere. I den nedre byen har området rundt calle Fray Luis de León tapasbarene til folk fra Cuenca, billigere og mer livlige.
Og en praktisk advarsel: i gamlebyen stenger mange steder tidlig utenom høysesongen, særlig på hverdager. Skal du spise sent, lønner det seg å sjekke åpningstidene eller gå ned til den nye byen.
Praktisk informasjon
FlaggskipsrettenMorteruelo: varm paté av svinelever og vilt, kraftig krydret. Smøres på brød.
Den letteAjoarriero: plukket bacalao med potet, hvitløk og olje, støtt og kald. Fungerer om sommeren.
TapasenZarajos: lammetarmer rullet rundt vinranker og grillet. Bedre enn de høres ut.
Pass på navnetGazpacho manchego er en varm gryterett av vilt over flatbrød. Ingenting med den andalusiske å gjøre.
Søtt og likørAlajú, av honning og mandel med oblater; og resoli, brennevin med kaffe, kanel og appelsin.
OmråderPlaza Mayor og den øvre gamlebyen for utsikten; calle Fray Luis de León nede for lokal tapas.