Plaza de la Constitución
Bygd i 1817 som midtpunktet i den gjenoppbygde bydelen, med arkader nede og gallerier oppe. Tallene som er malt over balkongene, var plasser beboerne leide ut på dager med tyrefekting: plassen fungerte som tyrefekterarena.

Hvorfor gamlebyen er formet som et rutenett og ikke som en labyrint, hva som skjedde i 1813, og hva du bør se etter i hver gate. Med turen opp på Monte Urgull og den eneste gaten som ble stående.
🎧 På ruten Den gamle byen og Monte UrgullDen som går inn i Parte Vieja og venter seg den vanlige middelalderlabyrinten, får en overraskelse: gatene er rette, parallelle og regelmessige, som et lite rutenett klemt inn under fjellet. Forklaringen er at denne bydelen ikke er fra middelalderen, men fra 1817, og at det som sto her før, brant ned til grunnen. Bare én gate overlevde brannen, og du kan fortsatt gå gjennom den.
En frigjøring som endte i plyndring.
I august 1813, under den spanske uavhengighetskrigen, beleiret de allierte anglo-portugisiske troppene San Sebastián for å drive ut Napoleons garnison. Byen ble inntatt, men det som fulgte, var ingen frigjøring: soldatene kastet seg over plyndringen, og byen brant i flere dager.
Av hele området innenfor bymurene sto bare noen titalls hus igjen, nesten alle i én og samme gate, i le av fjellet. De overlevende samlet seg i en landsby i nærheten, Zubieta, og bestemte seg for å gjenoppbygge byen fra bunnen av på samme sted.
Den nye byplanen ble tegnet rettvinklet, med rette gater og regelmessige kvartaler, etter hygieniske og trafikale prinsipper som ikke lenger hadde noe med middelalderens byplanlegging å gjøre. Derfor ligner denne gamlebyen mer på en byutvidelse i miniatyr enn på en gamleby.
Gaten som overlevde, heter i dag 31 de Agosto, etter den nøyaktige datoen. Hvert år, den kvelden, går byen gjennom den opplyst bare av stearinlys, med den elektriske belysningen slukket, og det er et av de mest nøkterne og mest rørende innslagene i byens kalender.
Bygd i 1817 som midtpunktet i den gjenoppbygde bydelen, med arkader nede og gallerier oppe. Tallene som er malt over balkongene, var plasser beboerne leide ut på dager med tyrefekting: plassen fungerte som tyrefekterarena.

Den eneste som overlevde brannen, i le av fjellet. Her ligger basilikaen Santa María del Coro og kirken San Vicente, de to kirkebyggene som ble stående, og i dag finner du her noen av bydelens mest veteranpregede barer.

Byens eldste bevarte bygning, gotisk fra tidlig på 1500-tallet, med en hovedaltertavle fra renessansen i forgylt tre. Den overlevde brannen takket være beliggenheten tett inntil fjellet, akkurat som gaten rundt den. Gratis inngang.
Last ned appen og opplev San Sebastián offline, når du vil. Gå turen Den gamle byen og Monte Urgull med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Bydelen er et rektangel på knapt tre hundre meter på hver side, og du går gjennom hele på tjue minutter, så poenget er ikke å unngå å gå deg vill, men å vite hva du ser på. Den sosiale aksen er Plaza de la Constitución; den religiøse aksen er gaten 31 de Agosto med sine to kirker.
Basilikaen Santa María del Coro avslutter bydelen mot fjellet og har en barokk portal som er overdimensjonert for bygningens størrelse, med en enorm nisje over døråpningen. Den står med vilje på linje med katedralen Buen Pastor på den andre siden av byen: fra døren ser du spiret i enden av gaten.
San Telmo-museet holder til i et dominikanerkloster fra 1500-tallet som bokstavelig talt lener seg mot fjellets klippe, utvidet med en moderne fløy med en perforert fasade der det vokser planter. Inne finner du det baskiske samfunnets historie og de store lerretene til Sert som dekker den gamle kirken.
Og mot nord åpner bydelen seg mot fiskehavna, med fiskehallene, båtene og akvariet ytterst på kaia. Det er den siden som har forandret seg minst, og der ser du fortsatt hva byen levde av før hoffet kom.
Du forstår ikke bydelen uten fjellet bak den, og det er ikke en park som ble en festning, men en festning som ble en park. På vei opp dukker det opp kanonbatterier, vaktbuer, kruttlagre og trappetrinnsmurer fra alle tider, fra middelalderborgen til artillerivoller fra 1700-tallet.
Det går flere stier opp, og den mest direkte starter bak San Telmo-museet, med tjue minutter i slak og skyggefull motbakke. På toppen reiser statuen av Jesu hellige hjerte seg over murene til borgen La Mota, med en kjerne som går tilbake til 1100-tallet.
Inne i borgen ligger Casa de la Historia, et gratis formidlingssenter som forteller om byens militære fortid, også beleiringen i 1813. Det er den beste måten å forstå hvorfor bydelen nedenfor har den formen den har.
Og det finnes et hjørne nesten ingen finner: den engelske kirkegården i fjellsiden, der britiske soldater som falt i karlistkrigene, ligger begravet. Den er liten, litt bortgjemt og et av de stilleste stedene i byen.
Ovenfra ser du hele bukten på den ene siden og elvemunningen med Kursaal på den andre. Nedover ser du tydelig rutenettet i Parte Vieja, det visuelle beviset på at bydelen ble gjenoppbygd fra bunnen av.

En barokk portal som er overdimensjonert for kirkens størrelse, med en enorm nisje over døråpningen. Den står med vilje på linje med katedralen Buen Pastor i den andre enden av byen: fra døren ser du spiret i enden av gaten.

Fiskehaller, båter og akvariet ytterst på kaia. Det er den siden av bydelen som har forandret seg minst, og der ser du hva byen levde av før hoffet kom. Et godt område for å spise fisk uten å gå inn i pintxo-runden.
Fordi den ikke er fra middelalderen: den ble gjenoppbygd fra bunnen av i 1817 etter brannen i 1813, da de anglo-portugisiske troppene som skulle frigjøre byen fra Napoleons garnison, endte med å plyndre og brenne den. Den nye byplanen ble tegnet rettvinklet etter hygieniske prinsipper, og derfor ligner den en byutvidelse i miniatyr.
Den eneste gaten som overlevde brannen i 1813, beskyttet av beliggenheten tett inntil fjellet, og som har fått navn etter den nøyaktige datoen for katastrofen. Her ligger de to kirkene som ble stående. Hver 31. august går byen gjennom den opplyst bare av stearinlys, med den elektriske gatebelysningen slukket.
Selve gamlebyen tar drøye to timer: plassen, de to kirkene, gaten 31 de Agosto og havna. Med Monte Urgull og San Telmo-museet blir det en hel halv dag. Bydelen er knapt tre hundre meter på hver side, så du kaster ikke bort tid på å forflytte deg.
Til fots, langs flere stier. Den mest direkte starter bak San Telmo-museet og tar rundt tjue minutter i slak og skyggefull motbakke. Du kan også gå opp fra havna eller fra Paseo Nuevo, som går rundt fjellet på sjøsiden. Adgangen er fri og gratis, med parkens åpningstider.
Et gratis formidlingssenter inne i borgen La Mota, på toppen av fjellet, viet byens militære fortid og beleiringen og brannen i 1813. Det er kort og godt laget, og det er den beste måten å forstå hvorfor bydelen nedenfor har den formen den har.
Det er det mest pittoreske og det mest sentrale, men også det mest støyende: barlivet varer til langt på natt, særlig fra torsdag til søndag. Vil du ha ro, gjør du klokere i å velge Ensanche-området eller Gros, begge mindre enn ti minutter unna til fots og med mye roligere netter.
Last ned Viavoy og gå gjennom San Sebastián offline, når du vil.
