Puerto Banús
Kalkede småhus med bougainvillea som henger ned langs veggene, smale gater og en luksusmarina tett inntil. Alt reist på det som frem til 1970 var strand og sivkratt, på drøyt et halvt århundre.

I 1970 var det bare sivkratt her. En katalansk byggherre, en designer fra Beverly Hills og en åpning med Grace av Monaco og tjueto kilo kaviar.
🎧 På ruten Puerto Banús og marinaens luksusPuerto Banús besøkes gjerne for å se på yachter og butikkvinduer, og da går man glipp av det mest interessante: det er et av de mest innflytelsesrike eksperimentene innen turistbyplanlegging i Europa på 1900-tallet. En helt falsk andalusisk landsby, bygget fra bunnen av i 1970, som i dag ved første øyekast ikke kan skilles fra en ekte.
Det ble bygget av José Banús Masdeu, en katalansk byggherre som hadde tjent seg søkkrik på å bygge hele bydeler med arbeiderboliger i etterkrigstidens Madrid: blokk etter blokk, masseutbygging og knappe marginer.
Med den formuen dro han sørover for å bygge det stikk motsatte. Havnen bærer hans fulle navn – Puerto José Banús – og er et skoleeksempel på hvordan kapitalen fra spansk boligbygging på femti- og sekstitallet ble reinvestert i turisme.
Tidspunktet var heller ingen tilfeldighet. På slutten av sekstitallet var Costa del Sol i ferd med å ta av og fylles med høyhus, med den modellen for masseturisme med sol og strand som var i ferd med å bre seg langs hele den spanske middelhavskysten.
Banús satset på noe annet: et eksklusivt produkt, med fritidsbåthavn, luksushandel og et uttrykk som ikke lignet det som skjedde to hundre meter lenger borte.
Kalkede småhus med bougainvillea som henger ned langs veggene, smale gater og en luksusmarina tett inntil. Alt reist på det som frem til 1970 var strand og sivkratt, på drøyt et halvt århundre.
Av havnens tusen båtplasser ligger bare noen få her. Yachtene legger til med akterenden mot promenaden og plattformen åpen som en stue: man betaler ikke for meterne med vann, man betaler for blikkene.
Last ned appen og opplev Marbella offline, når du vil. Gå turen Puerto Banús og marinaens luksus med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Mannen bak utseendet var Noldi Schreck, en designer som kom fra oppdrag i Beverly Hills, blant filmkulisser og stjernevillaer. Den bakgrunnen forklarer den høyst merkelige blandingen av ekte og oppstilt som man fortsatt merker når man spaserer der.
Beslutningen hans var å etterligne en gammel, tradisjonell andalusisk landsby: lave kalkede hus, smale gater, bougainvillea, små plasser. På en kyst som var i ferd med å fylles opp av leilighetstårn, var det å gå mot strømmen.
Og det fungerte så godt at det ble en modell. En stor del av den senere eksklusive turistbyplanleggingen i Middelhavet – marinaer med en falsk landsby rundt – følger denne formelen, og det dokumenterbare opphavet finnes her.
Det er verdt å se på stedet med den nøkkelen: det er ikke en landsby med en havn, det er en havn utkledd som landsby, og hvert element – høyden på husene, bredden på gatene, forholdet til vannet – er beregnet for å skape det inntrykket.
Åpningen i mai 1970 var av det slaget som skriver historie: Aga Khan, Roman Polanski og fyrsteparet Rainier og Grace av Monaco kom, og tre hundre servitører serverte tjueto kilo kaviar til ett tusen sju hundre gjester. Til å synge hyret de en Julio Iglesias som den gang var nesten ukjent.
Det som fulgte, befestet modellen. Marbella var i mange år sommerhovedstaden til den saudiarabiske kongefamilien: kong Fahd fikk bygget seg et enormt palass like ved, med egen moské, og kom ned med et enormt følge. Det forvandlet den lokale økonomien i flere tiår.
Og i rundkjøringen ved innkjørselen står La Victoria, bronsekolossen på over tjue meter som folk i Marbella kaller «russerens statue». Den ble presentert i 1994 som en gave fra borgermesteren i Moskva og havnet i retten, med tyveri av dokumenter og tvil om verket som ble satt opp, var det som var kjøpt.
Den episoden hører til en annen epoke: Jesús Gils tid som ordfører, som i 2006 munnet ut i Operación Malaya, en av de største sakene om korrupsjon i byutviklingen i Spania, så alvorlig at regjeringen oppløste bystyret i Marbella.
Den er signert av georgieren Zurab Tsereteli, mannen bak Peter den store på nesten hundre meter i Moskva som halve byen avskyr. Folk i Marbella ser på den med en blanding av spøk og hengivenhet: den er overdimensjonert, og derfor passer den inn her.
Det ble åpnet i mai 1970. Før det var det bare strand og sivkratt på dette stedet: alt du ser i dag – den hvite landsbyen, marinaen, handlegatene – ble reist på drøyt et halvt århundre, i løpet av ett menneskeliv.
En katalansk byggherre som hadde tjent seg søkkrik på å bygge hele bydeler med arbeiderboliger i etterkrigstidens Madrid, og som med den formuen dro sørover for å bygge det stikk motsatte: en luksushavn. Stedets fulle navn er Puerto José Banús.
Fordi det er tegnet for å se slik ut. Den avgjørende beslutningen i prosjektet var å etterligne en gammel, tradisjonell andalusisk landsby – lave kalkede hus, smale gater, bougainvillea – med en luksusmarina foran, i stedet for å sette opp høyblokker slik man gjorde langs hele kysten.
Noldi Schreck, en designer som kom fra oppdrag i Beverly Hills, blant filmkulisser og villaer for Hollywood-stjerner. Derav den høyst merkelige blandingen av ekte og oppstilt som man fortsatt merker når man spaserer der, og som har gjort anlegget til en modell for halve middelhavskysten.
En sosial begivenhet av første rang: Aga Khan, Roman Polanski og fyrsteparet Rainier og Grace av Monaco var til stede, og tre hundre servitører serverte tjueto kilo kaviar til ett tusen sju hundre gjester. Til å synge ble det hyret en Julio Iglesias som den gang var nesten ukjent.
Den heter La Victoria, er signert av den georgiske billedhuggeren Zurab Tsereteli og ble satt opp i 1994, presentert som en gave fra borgermesteren i Moskva. Virkeligheten var mer grumsete: den kostet offentlige midler og to tomter, havnet i retten med tyveri av dokumenter inkludert, og det ble til og med stilt spørsmål ved om verket som ble satt opp, var det som var kjøpt.
Last ned Viavoy og gå gjennom Marbella offline, når du vil.

Les videre



