Museo Canario
Verdens største samling av levninger etter Gran Canarias opprinnelige innbyggere, samlet siden 1879. En god time, i ro og mak.

Før 1478 bodde det mennesker her med en opprinnelse og et språk som det fortsatt strides om. Det som er igjen etter dem, oppbevares i et museum i Vegueta grunnlagt av en lege som fikk boken sin forbudt av Roma.
🎧 På ruten Vegueta: katedralen, Columbus og grunnleggerkvarteretDet mest fascinerende kapitlet i Gran Canarias historie er det som skjedde før noen fra Europa kom hit. De gamle kanarierne hadde bodd her i århundrer da Juan Rejón gikk i land i 1478, og de holdt stand i fem år. Det vi vet om dem, får plass i et museum i Vegueta, og det er mye mindre enn vi skulle ønske.
Museo Canario ble grunnlagt i 1879 av Gregorio Chil y Naranjo, en lege fra øya, midt i den vitenskapelige gjæringen på 1800-tallet, da halve Europa diskuterte Darwin og menneskets opprinnelse.
Chil ville studere de gamle kanarierne med en vitenskapsmanns strenghet, og han bygde opp en samling som i dag er enestående i verden. Det kostet ham dyrt: hovedverket hans om disse øyenes fortid havnet på Kirkens indeks over forbudte bøker, fordømt av Roma.
Museet har bevart denne 1800-tallsånden – montre i tre, systematisk orden, en atmosfære av naturaliekabinett – og det er noe av styrken. Det er ikke et modernisert museum med skjermer: det er et arkiv fra en annen tid som fortsatt er i bruk.
Det som gjør mest inntrykk, er den antropologiske samlingen: hundrevis av hodeskaller og mumier ordnet i montre. Det handler ikke om sensasjonslyst. Det er den eneste måten som finnes å se menneskene som bodde her før noen utenfra kom, rett i ansiktet.
Verdens største samling av levninger etter Gran Canarias opprinnelige innbyggere, samlet siden 1879. En god time, i ro og mak.
Last ned appen og opplev Las Palmas offline, når du vil. Gå turen Vegueta: katedralen, Columbus og grunnleggerkvarteret med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Pintaderas er leirstempler med geometriske mønstre, og det strides fortsatt om hva de ble brukt til: eiermerke på de felles kornlagrene, kroppsdekor, familiesymbol. Ingen vet det sikkert, og det er nettopp denne usikkerheten som gjør dem fascinerende.
Ídolo de Tara er en sittende figur i brent leire med svært markerte kroppsformer, og den har blitt et symbol for øya. Forskerne tror at den sto for fruktbarhet, men vi kjenner verken det egentlige navnet eller troen den hørte til. Den har navnet sitt etter området Tara, nær Telde, der den ble funnet.
Uvitenheten er grunntonen i hele dette kapitlet. Vi vet at de gamle kanarierne var i slekt med berberfolkene i Nord-Afrika, at de mumifiserte de døde, at de bodde i huler og steinhus og at de hadde befestede felles kornlagre. Om resten strides det om nesten alt.
Også mumifiseringen er bevart, et påfallende trekk: de preparerte likene og la dem i gravhuler, og flere av disse mumiene står i dag i museets montre.
Erobringen tok fem år, fra 1478 til 1483, noe helt uhørt for en øy av denne størrelsen. De gamle kanarierne forsvarte seg ved å utnytte terrenget – klipper og kløfter – helt til guanartemen av Gáldar ble tatt til fange og endte med å slutte avtale med Castilla.
Den skikkelsen som best legemliggjør denne motstanden, er Doramas, en høvding av ydmyk herkomst som vant lederskapet på rent mot, noe svært sjeldent blant de gamle kanarierne. Han falt i kamp rundt 1481, ifølge tradisjonen i en tvekamp nær Arucas.
Navnet hans lever i dag i Parque Doramas, den store hagen i sentrum, som fikk dette navnet allerede på 1900-tallet. Det var en bevisst måte å hevde øyas førspanske røtter på og minne om at det før erobringen allerede bodde et folk her, med sine egne helter.
Motstykket ser du i Vegueta: San Antonio Abad kapell, der den første messen ble holdt i 1478, eller Casa de Colón, som var residensen til guvernøren på den nyerobrede øya. De to fortellingene lever side om side i samme bydel, fem minutter fra hverandre.
Bærer navnet til urfolkshøvdingen som gjorde motstand mot Castilla og falt i kamp rundt 1481. Å gi parken dette navnet på 1900-tallet var en bevisst markering.
Her ble byens første kirke reist i 1478, og her ble den første messen holdt. Nullpunktet for den andre fortellingen, erobrernes.
Befolkningen som bodde på Gran Canaria før den kastilianske erobringen, i slekt med berberfolkene i Nord-Afrika. De bodde i huler og steinhus, hadde befestede felles kornlagre og mumifiserte de døde. Om språket, religionen og store deler av den sosiale organiseringen deres strides det fortsatt om nesten alt.
Leirstempler med geometriske mønstre, typiske for Gran Canaria, og det diskuteres fortsatt hva de ble brukt til: de kan ha vært eiermerker på de felles kornlagrene, stempler til kroppsdekor eller familiesymboler. Mange er bevart i El Museo Canario, og de er blant de mest gjenkjennelige bildene av øyas førspanske fortid.
En liten sittende figur i brent leire med svært markerte kroppsformer, som har blitt et symbol for øya. Den har navnet sitt etter området Tara, nær Telde, der den ble funnet. Forskerne tror at den sto for fruktbarhet, men verken det egentlige navnet eller den konkrete troen den hørte til, er kjent.
Fem hele år, fra 1478 til 1483, noe som er svært lenge for en øy av denne størrelsen. De gamle kanarierne forsvarte seg ved å utnytte hver klippe og hver kløft. Til slutt ble lederen deres, guanartemen av Gáldar, tatt til fange og endte med å slutte avtale med Castilla.
En urfolkshøvding som ledet motstanden mot de kastilianske troppene. Skikkelsen hans har noe spesielt: han kom ikke fra en adelig familie, han var av ydmyk herkomst, og likevel vant han lederskapet på rent mot, noe svært sjeldent blant de gamle kanarierne. Han falt i kamp rundt 1481, ifølge tradisjonen i en tvekamp nær Arucas.
Fordi de gamle kanarierne mumifiserte de døde: de preparerte likene og la dem i gravhuler, og det har gjort at de er bevart. El Museo Canario har siden 1879 samlet verdens største samling av slike levninger, og det er den eneste måten som finnes å studere denne befolkningen direkte på.
Den gjør inntrykk, ja: det er hundrevis av hodeskaller og flere mumier ordnet i montre i tre fra 1800-tallet. Men den er ikke lagt opp som et skue eller for sensasjonslystens skyld, men som et vitenskapelig arkiv, og virkningen er mer bevegelse enn avsky. Det er trolig det besøket som mest forandrer måten du ser øya på.
Last ned Viavoy og gå gjennom Las Palmas offline, når du vil.

Les videre



