I Calle Doctor Verneau, mellom herskapshus, ligger et museum med stillheten fra et gammelt bibliotek, og det rommer verdens største samling av levninger etter de opprinnelige innbyggerne på Gran Canaria. Hundrevis av hodeskaller ordnet i montre, mumier, idoler og pintaderas. Det er det mest slående besøket i Vegueta.
En lege fra 1800-tallet og debatten om Darwin
Det ble grunnlagt i 1879 av Gregorio Chil y Naranjo, en lege fra øya, midt i den vitenskapelige gjæringen på 1800-tallet, da halve Europa diskuterte Darwin og menneskets opprinnelse. Chil ville studere de gamle kanarierne med en vitenskapsmanns grundighet og samlet en samling som i dag er enestående i verden.
Det kostet ham dyrt. Hans store verk om øyenes fortid og de opprinnelige innbyggerne havnet på Kirkens indeks over forbudte bøker, fordømt av Roma. En mann som ble stemplet fordi han våget å studere sitt eget lands opprinnelse med vitenskapelig metode.
Museet har bevart den ånden fra attenhundretallet: montre av tre, systematisk orden og følelsen av å være i et naturhistorisk kabinett mer enn i et moderne museum. Og den atmosfæren er en del av det som gjør det minneverdig.
Pintaderas, idoler og hodeskaller
Pintaderas er stempler av leire med geometriske mønstre, og hva de ble brukt til, diskuteres fortsatt: eiendomsmerke, kroppsdekor, familiesymbol. Ingen vet det sikkert, og nettopp den usikkerheten gjør dem fascinerende.
Tara-idolet, en sittende figur av brent leire med svært markerte kroppsformer, er blitt et symbol for øya. Forskerne tror den sto for fruktbarhet, men vi kjenner verken det egentlige navnet eller troen den hørte til. Den har navnet sitt etter området Tara, nær Telde, der den ble funnet.
Og så er det den antropologiske samlingen, som nesten ingen venter seg: hundrevis av hodeskaller og mumier etter de gamle kanarierne, ordnet i montre. Den gjør like mye inntrykk som den rører.
Det er ikke sensasjonslyst. Det er den eneste måten som finnes å se menneskene som bodde på disse øyene før noen kom utenfra, inn i ansiktet, og å forstå hvor dette landet kommer fra. Du går herfra med et helt annet bilde av øygruppen.
Ikke gå glipp av
Grunnlagt i 1879
Av legen Gregorio Chil y Naranjo, midt i den europeiske debatten om Darwin og menneskets opprinnelse.
Verket hans ble forbudt
Chils bok om de gamle kanarierne kom på Kirkens indeks over forbudte bøker.
Verdens største samling
Hundrevis av hodeskaller og mumier etter de opprinnelige innbyggerne på Gran Canaria.
Tara-idolet
En sittende leirfigur og et symbol for øya. Den antas å ha stått for fruktbarhet, men ingen vet det sikkert.
Slik passer det inn i besøket ditt i Las Palmas
Det ligger i Vegueta, tre minutter fra Plaza de Santa Ana og et steinkast fra Casa de Colón og CAAM.
Besøket tar en god time. Inngangen er rimelig, og museet er lite, men tettpakket: det lønner seg å ta det med ro og lese tavlene, for det er fortellingen bak som gir gjenstandene mening.
Kan du bare gå inn i ett museum i Vegueta, bør det være dette. Casa de Colón har mer arkitektonisk sjarm og CAAM mer samtidsambisjon, men El Museo Canario er det som forandrer måten du ser øya på.
Ofte stilte spørsmål
Er det sant at grunnleggeren fikk problemer med Kirken?
Det kan du tro. Hans store verk om fortiden til disse øyene og de gamle innbyggerne endte intet mindre enn på Kirkens liste over forbudte bøker, fordømt av Roma. Tenk hva det betydde den gangen: en mann herfra utpekt fordi han våget å studere opprinnelsen vår med vitenskapelig grundighet. Og likevel ga han ikke opp: han viet hele livet og en stor del av formuen sin til å reise dette museet. Derfor takker jeg ham i stillhet hver gang jeg går inn.
Hvor kommer navnet Ídolo de Tara fra?
Fra stedet der den dukket opp: området Tara, nær Telde, øst på øya. Det er en liten figur av brent leire med svært markerte kroppsformer, og forskerne tror den sto for fruktbarhet, jorden som gir liv og føde. Vi kjenner ikke det egentlige navnet eller hvilken tro den hørte til, men silhuetten ser du i dag over hele Gran Canaria: på T-skjorter, i logoer, til og med tatovert på folks hud. Få gjenstander forteller så mye om hvem vi var.
