Parque de Canalejas
Se etter de to parene med hunder og løver i stein som vokter promenaden: de kom fra en gammel herregård i utkanten av byen. Og den lille fontenen med gutten som spiller fløyte, diskret, men sjarmerende.

Hundreårige australske fikentrær, en ås med en borg som aldri avfyrte et skudd, og byens beste panoramautsikt uten inngangspenger og uten kø.
🎧 På ruten Canalejas, San Fernando og parkeneI en by der sola steiker åtte måneder i året, er skygge infrastruktur. Alicante har en håndfull parker med hundreårige trær og et par gratis, nesten tomme utsiktspunkter som løser de varmeste timene midt på dagen mye bedre enn noe museum, og derfor fortjener de en plass i reiseplanen.
Parque de Canalejas er byens eldste park: den ble anlagt i 1886 på de gamle skipsverftene, langs kanten der Alicante vendte seg mot havet, og derfor har den denne lange, smale formen parallelt med vannet.
De fire rekkene med fikustrær holder hverandre i hånden der oppe og danner et katedralskip av blader. Det er australske fikentrær, Ficus macrophylla, hentet fra den andre siden av jorden for over et århundre siden, og noen av dem er over hundre år gamle.
Det som gjør dem spektakulære, er at de sender ut luftrøtter fra greinene og stammen: når røttene når bakken, forvedes de og blir nye støtter. Derfor ser stammen ut som et virvar av søyler, og derfor løfter røttene opp hellene.
Noen minutter unna ligger Plaza de Gabriel Miró, med flere vernede hundreårige fikustrær og Fuente de la Aguadora i midten. Rennende vann og tett skygge gir et ekte mikroklima: det er det kjøligste hjørnet i sentrum midt i august.
Se etter de to parene med hunder og løver i stein som vokter promenaden: de kom fra en gammel herregård i utkanten av byen. Og den lille fontenen med gutten som spiller fløyte, diskret, men sjarmerende.
Folk i Alicante kaller den Plaza de Correos, etter bygningen som dominerer den. Aguadora i bronse, fra 1918, viser et ekte yrke: å bære vann fra de offentlige fontenene til husene, dør for dør.
Last ned appen og opplev Alicante offline, når du vil. Gå turen Canalejas, San Fernando og parkene med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Parque del Monte Tossal dekker sekstitre tusen kvadratmeter som klatrer opp skråningen av en ås på åttisju meter, vest for sentrum. Den ble åpnet i 1995, og bak den ligger en historie med feiltrinn.
På nittitallet ville man bygge en fullblods temapark her. Men grunnen holdt ikke: det begynte med jordskred og steinras, og anlegget måtte rives nesten før det var ferdig. Naturen vant, og på dette feilgrepet ble det bygd noe ganske mye fornuftigere.
I dag har parken stier, utsiktspunkter, minigolf, petanque, kjempesjakk, rulleskøytebane og klatrevegg. Det er byens park med mest å by på for en ettermiddag med barn, og den er gratis.
Og på toppen ligger San Fernando-borgen, som kroner åsen og avslutter turen. Ordet tossal er for øvrig valensiansk og betyr ås: å kalle den Parque del Monte Tossal er å si det samme to ganger.
San Fernando-borgen ble bygd i 1813, midt under den spanske uavhengighetskrigen, for å styrke forsvaret av byen. Og den avfyrte aldri et eneste skudd: den ble reist i all hast, og da den var ferdig, var den franske trusselen over. Den ble født gammel, unyttig og svært kostbar.
I dag er den et åpent utsiktspunkt, gratis, uten åpningstider og praktisk talt tomt, der du bare hører vinden. Fra toppen ser du havet, havnen og hele byen som brer seg ut under deg, og rett overfor ser du Santa Bárbara-borgen på klippen sin.
Å se begge på en gang er en leksjon i hva som avgjør hvilke bygninger som teller: den ene av muslimsk opprinnelse med tusen års historie og stadige besøk; den andre, som aldri var til nytte for noe, tom.
Den har også et mørkt kapittel: da borgerkrigen var over, fungerte den som konsentrasjonsleir for republikanske fanger, akkurat som tyrefekterarenaen. Det er et stopp til på ruten gjennom krigsminnene i byen.
Fri adgang, ingen åpningstider og ingen innvendige rom å besøke. Det du kommer for, er utsikten og stillheten, og begge deler er garantert fordi nesten ingen går opp. Tjue minutter opp gjennom parken.
Parque de Canalejas, den eldste, anlagt i 1886 på de gamle skipsverftene. De fire rekkene med hundreårige australske fikentrær danner et katedralskip av blader, og luftrøttene løfter opp hellene. Om sommeren er den et av de kjøligste stedene i sentrum.
Fordi de er Ficus macrophylla, australske fikentrær som sender ut luftrøtter fra greinene og stammen. Når disse røttene når bakken, forvedes de og blir nye bærende støtter for treet. Derfor ser stammen ut som et virvar av søyler, og dekket ender opp deformert.
Fra San Fernando-borgen, på Monte Tossal, vest for sentrum. Den har fri adgang, er gratis og uten åpningstider, og det er praktisk talt aldri noen der. Du går opp gjennom Parque del Monte Tossal på rundt tjue minutter, og fra toppen ser du havet, havnen og Santa Bárbara-borgen rett overfor.
Fordi den ble bygd i 1813, i all hast og ganske dårlig, for å forsvare byen mot franskmennene, og da den var ferdig, var trusselen over: franskmennene inntok aldri Alicante. Den ble født gammel, unyttig og svært kostbar, en festning for en krig som aldri kom.
Det er et valensiansk ord som betyr ås, haug eller kolle, og det brukes daglig i hele Alicante-området, der landskapet er fullt av slike forhøyninger. Å sette «Monte» foran «Tossal» i navnet på en park er bokstavelig talt å si det samme to ganger.
Parkene er det beste svaret, og de er gratis: Canalejas og Plaza de Gabriel Miró, i sentrum, har tett skygge fra hundreårige fikustrær, og plassen har dessuten rennende vann som gir et ekte mikroklima. Alternativet med aircondition er museene, med gratis MACA og MARQ nord for sentrum.
Last ned Viavoy og gå gjennom Alicante offline, når du vil.
