En hvit og ren fasade ved bymuren, og inne, i en forgylt altertavle, Sevillas mest elskede bilde: Virgen de la Esperanza Macarena, en barokk skulptur fra rundt 1680 med fem glasstårer som renner nedover ansiktet. Basilikaen er ung, den sto ferdig i 1949, men andakten er tre og et halvt århundre gammel, og det er ikke en hvilken som helst andakt: for halve byen er dette ansiktet det følelsesmessige sentrum i hele året.
En anonym skulptur som er alt
Skulpturen er fra rundt 1680 og er offisielt anonym: det finnes ingen kontrakt eller noe dokument som tilskriver den noen. Mange fagfolk peker på Luisa Roldán, la Roldana, datter av billedhuggeren Pedro Roldán og en av de svært få kvinnelige billedhuggerne i spansk barokk, som ble hoffbilledhugger.
Det er en påkledningsfigur: bare ansiktet og hendene er skåret ut, og resten er et stativ som drakten monteres på. Det trekker ikke fra fortjenesten, tvert imot samler det alt arbeidet i ansiktet, og der ligger nøkkelen: Macarena har et uttrykk som svever mellom smerte og mildhet, og som forandrer seg etter hvor du ser det fra.
Den nåværende basilikaen, tegnet av Aurelio Gómez Millán, ble reist i 1949 fordi det forrige hjemmet, nabokirken San Gil, var blitt for lite og hadde vært utsatt for stormingen og brannen i 1936. Det er en moderne nybarokk bygning reist med ett eneste mål: å huse en skulptur og menneskene som kommer for å se den.
Sorgen i 1920 og museet
Macarena er bare kledd i svart én gang i sin historie. Det var i mai 1920, da tyrefekteren José Gómez Ortega, Joselito el Gallo, en av hennes trofaste tilbedere og en av de store skikkelsene i sin tid, døde på arenaen i Talavera. Brorskapet kledde henne i sorg, og byen sto stille. Det var en kollektiv sorg uten sidestykke.
Joselito hadde gitt henne et sett med fem smaragder som jomfruen fortsatt bærer: de bærer navnet hans. Historien om forholdet mellom en tyrefekter og en helgenfigur oppsummerer ganske godt hvordan følelser fungerer her, og forklarer hvorfor basilikaens museum besøkes like mye som selve kirken.
I museet finner du de broderte kappene, kronene, utstyret til prosesjonsplattformen og alt som er samlet gjennom flere hundre år. Hovedstykket er kronen fra den kanoniske kroningen i 1964, den høyeste æren kirken gir et helgenbilde, feiret ved en seremoni som hele byen møtte opp til.
Ikke gå glipp av
De fem tårene
Av glass, rennende nedover ansiktet. Uttrykket forandrer seg etter vinkelen du ser det fra.
Tilskrivningen til la Roldana
Sevillas mest elskede bilde er offisielt anonymt. Mange tilskriver det en kvinnelig billedhugger fra 1600-tallet.
Joselitos smaragder
En gave fra tyrefekteren. Da han døde i 1920, ble jomfruen kledd i sorg for eneste gang i sin historie.
Kappemuseet
Broderier, kroner og utstyr til prosesjonsplattformen, deriblant kronen fra den kanoniske kroningen i 1964.
Slik passer det inn i besøket ditt i Sevilla
Den ligger vegg i vegg med Arco de la Macarena og overfor Hospital de las Cinco Llagas. Det er gratis å gå inn i basilikaen; museet har egen inngangsbillett og er billig, og det er verdt det hvis du er interessert i broderi eller vil forstå brorskapsfenomenet.
Den naturlige turen fortsetter innover langs Calle San Luis: San Luis de los Franceses-kirken ti minutter unna, Plaza del Pumarejo femten og Alameda de Hércules tjue.
Og en advarsel om datoer: natt til langfredag går Macarena i prosesjon, og strøket blir noe helt annet. Reiser du de dagene, må du ikke finne på å planlegge noe annet den natten; og reiser du på et annet tidspunkt, husk at basilikaen stenger under gudstjenestene.
Ofte stilte spørsmål
Hvem skar ut Macarena?
Her kommer det forbløffende: man vet det ikke sikkert. Sevillas mest elskede helgenbilde er offisielt anonymt. Mange eksperter tilskriver det Luisa Roldán, la Roldana, datter av den store Pedro Roldán og en av de svært få kvinnelige billedhuggerne i spansk barokk, som til og med ble kongens hoffbilledhugger. At ansiktet som får halve byen til å gråte, kan ha kommet fra en kvinnes hender midt på sekstenhundretallet, rører meg hver gang jeg forteller det.
Er det sant at hun har en rival?
En kjærlig rival, ja. På den andre siden av elven, i Triana, finnes en annen Esperanza-jomfru, Esperanza de Triana, med sitt eget brorskap og sine hengivne troende. De to Esperanzaene har kjempet om Sevillas hjerte i århundrer, og hver bydel sverger på at deres er den vakreste. Det er en lokal småkrangel, mer på spøk enn på alvor, men hvis du sier til en macareno at hun fra Triana er finere ... da må du være forberedt.
Har hun noen gang blitt kronet?
Ja, og det var en stor dag. Den kanoniske kroningen er den største æren Kirken gir et helgenbilde, og Macarena ble kronet i 1964, ved en seremoni med enorme folkemengder der hele Sevilla møtte opp. Siden da bærer hun en gullkrone verdig en dronning. For bydelen er hun ikke bare en skulptur: hun er dronningen deres, med alt det innebærer, og den dagen gjorde de det klart for hele verden.
