En nyklassisistisk bue med tre åpninger, alene i en rundkjøring, med kvadersteinene full av nedslag som ingen har villet reparere. Det er den siste porten som er igjen av Zaragozas bymur og det mest talende minnesmerket om los Sitios i 1808 og 1809, da byen sto imot to beleiringer fra Napoleons tropper og ble nesten fullstendig ødelagt.
To beleiringer og en by jevnet med jorden
Zaragoza var ingen festningsby: den hadde en gammel bymur uten moderne bastioner og en liten garnison. Da den franske hæren kom i 1808, regnet den med å ta byen på noen dager. Motstanden ble organisert underveis, med sivilbefolkningen som kjempet hus for hus, og den første beleiringen ble hevet etter to måneder.
Den andre, mellom desember 1808 og februar 1809, var mye verre. Franskmennene skiftet taktikk og rykket fram ved å sprenge kvartal for kvartal med miner, mens en tyfusepidemi spredte seg innenfor. Da byen kapitulerte, hadde titusener av mennesker dødd, de fleste sivile og av sykdom.
Denne porten var et av de hardeste kampstedene, og nedslagene fra kuler og granatsplinter du ser i steinen, er fra den gang. Det ble besluttet å bevare dem uten restaurering, og den beslutningen gjør monumentet til et dokument og ikke et minnesmerke.
En nyklassisistisk bue som ble et arr
Porten var bygd få tiår før los Sitios, på slutten av 1700-tallet, i den nyklassisismen som dominerte da: tre åpninger med rundbuer, pilastre, entablement og attikaetasje, alt i stein og med en tilsiktet nøkternhet.
Det ordnede og rasjonelle formspråket står i voldsom kontrast til det som skjedde med den senere, og den kontrasten er det som gjør monumentet virkningsfullt: en opplyst triumfbue som ble til en treffflate. Gå nærmere og stryk hånden over kvadersteinene på siden som vender mot landet utenfor.
Av de mange portene bymuren hadde, er dette den eneste som overlevde rivingene på 1800-tallet, da murene ble sett på som et hinder for byveksten. I dag står den alene i en rundkjøring med trafikk rundt, noe som tar en god del av virkningen.
Ikke gå glipp av
Nedslagene er ikke reparert
Merkene etter kuler og granatsplinter fra 1809 sitter fortsatt i kvadersteinene. Det ble besluttet å bevare dem uten restaurering.
Byen var ingen festning
Gammel bymur, uten moderne bastioner og med en liten garnison. Franskmennene regnet med å ta den på noen dager.
Den andre beleiringen var verre
Franskmennene rykket fram ved å sprenge kvartal for kvartal med miner, mens tyfus spredte seg innenfor.
Den er den siste som er igjen
Av de mange portene i bymuren overlevde bare denne rivingene på 1800-tallet.
Slik passer det inn i besøket ditt i Zaragoza
Den ligger ved Paseo María Agustín, femten minutters gange fra sentrum, på den naturlige veien mot Aljafería. Den passer godt sammen med det besøket, på vei dit eller tilbake.
I den andre enden av gamlebyen minnes Plaza de los Sitios den samme episoden med et monument fra begynnelsen av 1900-tallet, og basilikaen Santa Engracia ble også ødelagt i de månedene. De tre stedene forteller den samme historien.
Det er et stopp på fem minutter, utendørs og gratis. Interessen er ikke arkitektonisk, men dokumentarisk: det er det eneste stedet i byen der du fysisk kan ta på det som skjedde i 1809.
Ofte stilte spørsmål
Hvem ledet den så voldsomme motstanden?
Sjelen i forsvaret var en ung general, José de Palafox, generalkaptein i Aragón, som nektet gang på gang å overgi byen. Det fortelles at da franskmennene krevde kapitulasjon, svarte han med to ord som har gått over i historien: «guerra a cuchillo», krig med kniven. Og det var ingen bløff: det ble kjempet meter for meter, med kvinnene og munkene som tok et tak. Denne brutale stahetten var det som gjorde Zaragoza til en legende over hele Europa.
Og hvor mye kostet alt dette?
En svært høy pris, av den typen det er vanskelig å forestille seg. Bare under den andre beleiringen regner man med at mer enn femti tusen mennesker døde inne i byen, og de fleste falt ikke for kulene, men for sulten og for tyfusen som spredte seg blant så mange stuet sammen. Da franskmennene endelig kom inn, i februar 1809, fant de en by halvt i ruiner og full av døde.
