Den kalles La Seo og er Zaragozas andre katedral, den gamle, den som mange besøkende hopper over for å gå til El Pilar. Det er en betydelig feil: bygningen står på det romerske tempelet ved forumet, senere hovedmoské, og byggverket samler romansk, mudéjar, gotikk, renessanse og barokk uten at noe lag har visket ut det forrige. Og den rommer verdens beste samling av billedvever.
Mudéjarmuren på La Parroquieta
Før du går inn, må du gå rundt bygningen og finne ytterveggen til San Miguel-kapellet, kjent som La Parroquieta. Det er et felt av tegl og grønn og hvit glasert keramikk, med geometrisk flettverk som dekker hele flaten som et teppe, fra 1300-tallet.
Det er et av høydepunktene i den aragonske mudéjarstilen og står på verdensarvlisten. Det bemerkelsesverdige er teknikken: tegl lagt i relieff for å skape mønster ved hjelp av skygge, kombinert med innfelte fliser. Hele effekten oppnås med det billigste materialet som finnes.
Den muren forklarer hvorfor mudéjar i Aragón er annerledes. I et land uten steinbrudd med god stein i nærheten utviklet byggmesterne, alarifes, et komplett dekorativt språk basert på tegl og keramikk, og de løftet det til et nivå som ikke har sidestykke i Europa.
Inne: fem skip og en uforlignelig samling
Interiøret består av fem skip i samme høyde, som en hallkirke, med gotiske pilarer og et høyt, åttekantet tårn over korsskjæringen, dekorert med mudéjar stukkatur. Følelsen av romslighet er markant og helt annerledes enn den vanlige vertikaliteten i gotikken.
Den store altertavlen, i bemalt alabast fra 1400-tallet, er blant de største i Spania, med scener fra Kristi liv skåret ut av Pere Johan og Hans de Suabia. Og sidekapellene samler verk fra alle bygningens epoker.
Men det som gjør La Seo unik, er Museo de Tapices. Det samler rundt seksti flamske billedvever fra 1400- til 1600-tallet, mange i stort format, og regnes som verdens beste samling av gotiske billedvever, foran samlingene i noe nasjonalmuseum. De er bevart her fordi domkapitlet aldri solgte dem.
Ikke gå glipp av
Mudéjarmuren på La Parroquieta
Tegl i relieff og glasert keramikk som danner flettverk. Verdensarv, og den er på siden, ikke mot plassen.
Verdens beste samling av billedvever
Rundt seksti flamske billedvever fra 1400- til 1600-tallet. De er bevart her fordi domkapitlet aldri solgte dem.
Fem skip i samme høyde
Hallkirke med et åttekantet tårn over korsskjæringen, dekorert med mudéjar stukkatur. Helt annerledes enn den vanlige gotiske vertikaliteten.
Romersk tempel, moské, katedral
Bygningen står på tempelet ved forumet og deretter på hovedmoskeen. Ingen lag har visket ut det forrige.
Slik passer det inn i besøket ditt i Zaragoza
Den avslutter Plaza del Pilar i østenden, fem minutter fra basilikaen. Like ved ligger Museo del Foro de Caesaraugusta, som graver ut undergrunnen under akkurat denne plassen og forklarer hva som var her før.
Billetten inkluderer Museo de Tapices, og det er det som rettferdiggjør besøket: bruk minst tjue minutter i den salen, selv om billedvever ikke var det du ventet å finne. Regn med en time for det hele.
Og ikke gå uten å ha gått rundt bygningen utenfra for å se mudéjarmuren. Den er på siden mot gaten, ikke mot plassen, og svært mange går inn og ut uten å se den, selv om det er det mest særegne bygningen har.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kan en by ha to katedraler?
Det er svært uvanlig, og det har en forklaring. I århundrer sloss La Seo og El Pilar på liv og død om å være katedralen, hver med sitt domkapittel og sine kanniker, sjalu som naboer i samme oppgang. Det hele ble så betent at paven i 1676, lei av det, tok en salomonisk avgjørelse: han slo de to domkapitlene sammen til ett og ga begge tittelen katedral. Siden da har Zaragoza én katedral fordelt på to bygninger, som bytter på gudstjenestene et halvt år hver. Derfor står to katedraler her, noe svært sjeldent, og ser på hverandre.
Ble kongene kronet her?
Ja, i århundrer var dette den store scenen for Aragóns krone: her ble konger kronet, og her ble rikets særrettigheter, fueros, sverget. Den mest minneverdige seremonien var Fernando I sin i 1414, den første kongen av det nye Trastámara-dynastiet, med så enorme fester, med banketter og turneringer, at man snakket om dem over hele Europa. Når du går inn, tenk på at disse steinene så ekte kroner passere. Det er ikke en kirke blant mange: det er katedralen der Aragóns historie ble skrevet.
Og tårnet, hvorfor er det så annerledes?
Fordi det kom sist og fra en annen hånd. Klokketårnet er barokt, fra slutten av 1600-tallet, og det ble tegnet av en italiensk arkitekt som ble hentet hit med vilje, Giovanni Battista Contini. Det ble reist akkurat der minareten til den gamle moskeen tidligere sto, som i århundrer hadde tjent som klokketårn. Så den elegante og europeiske spissen er det siste som ble lagt til: en italiensk avslutning på en historie som gikk mye lenger tilbake.
