Mallorcas store operahus, med en historie som blander opera, ild og overtro: det åpnet i 1857 og brant ned til grunnen sju måneder senere, natten mellom 11. og 12. juni 1858, etter den femte forestillingen av Verdis «Macbeth». Stykket som i teaterverdenen regnes som forhekset, og som skuespillerne ikke engang nevner.
En brann med manus
Det åpnet som Teatre de la Princesa, til ære for Isabel II. Det ble opplyst med oljelamper, som var standarden på den tiden og også den største risikoen: teaterbranner var en plage i hele Europa gjennom 1800-tallet, nettopp på grunn av den kombinasjonen av åpen flamme, tre og teppe.
Det skulle bare en gnist til. Av bygningen sto bare steinskallet igjen, og så langt er historien banal. Det som gjør den minneverdig, er sammentreffet: det brant mens «Macbeth» ble oppført, operaen og stykket som teaterfolk regner som forbannet, og som mange skuespillere unngår å nevne inne i en sal.
Det ble gjenoppbygd etter de samme tegningene og med den samme dekoratøren, og åpnet igjen i 1860, helt likt. I 1868, etter revolusjonen La Gloriosa som styrtet Isabel II, fikk det navnet Teatro Principal, som det fortsatt har: de spanske teatrene skiftet navn i takt med at regimet skiftet.
Salen, og teatret som betalte for sykehuset
Salen er i italiensk stil: hesteskoformet grunnplan med flere etasjer av forgylte losjer, formelen som har dominert de europeiske operahusene siden 1700-tallet fordi den optimaliserer både akustikken og den sosiale synligheten. Også her kom man for å se og bli sett.
Det er fortsatt øyas store scene, og hver sesong huser det operaen på Mallorca, i tillegg til teater, dans og konserter. Det er en av de bygningene som ikke har blitt monumenter, fordi de aldri sluttet å være i bruk.
Det er et faktum som sier mye om hvordan forestillinger ble forstått i Spania på 1800-tallet: Principal arvet tilknytningen til det gamle Casa de les Comèdies i Palma, som tilhørte Hospital General. Det som kom inn i billettluken, gikk til å pleie de syke.
Med andre ord: å gå i operaen var bokstavelig talt å gjøre veldedighet. Den modellen — offentlige forestillinger som finansierte veldedighet — var vanlig i flere spanske byer og forklarer hvorfor mange historiske teatre var avhengige av sykehus eller brorskap.
Ikke gå glipp av
Det brant under «Macbeth»
Sju måneder etter åpningen, i 1858. Operaen som teaterfolk regner som forbannet og ikke nevner.
Det ble gjenoppbygd helt likt
Samme tegninger, samme dekoratør, gjenåpnet i 1860. Bare steinskallet sto igjen.
Det skiftet navn med regimet
Det het Teatre de la Princesa etter Isabel II. Etter revolusjonen i 1868 ble det Teatro Principal.
Billettluken betalte for sykehuset
Det arvet tilknytningen til Casa de les Comèdies: inntektene gikk til Hospital General.
Slik passer det inn i besøket ditt i Palma
Det ligger på Plaça Weyler, ved Gran Hotel og et steinkast fra Plaza del Mercado. Fasaden, mer alvorlig og med søyler, står bevisst i kontrast til den festlige modernismen hos naboene.
Interiøret kan ses på omvisninger til bestemte tider, og det er den eneste måten å se salen på hvis du ikke går på en forestilling. Sjekk programmet: å få med seg en forestilling er alltid det beste valget.
Herfra går du opp La Rambla mot Plaza Mayor, eller ned til Born. Det er et praktisk knutepunkt mellom det modernistiske området og gamlebyen.
Ofte stilte spørsmål
Visste du at dette teatret betalte for sykehuset?
Principal arvet båndet til det gamle Casa de les Comèdies i Palma, som tilhørte Hospital General: det som kom inn i billettluken, gikk til å pleie de syke. Å gå i operaen var bokstavelig talt å drive veldedighet.
