Det du skal se på, er ikke fasaden, men det som kroner den: et takutspring av utskåret tre som rager nesten tre meter ut over gaten, med hoder, blader og menneskeskikkelser som lener seg ut med hodet ned. Det er et av de store takutspringene fra den mallorcanske renessansen, og når det regner, skjønner du hvorfor det ble laget slik.
En paraply av tre
Det mallorcanske takutspringet er ingen pynt: det er en byggteknisk løsning. En fasade av porøs sandstein som står ute i regnet, forvitrer fort, og et utspring på tre meter holder den tørr. At det i tillegg er skåret ut med et helt bestiarium, er den delen du ser; det er funksjonen som forklarer størrelsen.
Figurene er fra 1600-tallet og danner et galleri av hoder, blader, mennesker og plantemotiver som lener seg ut over tomrommet. For å se dem ordentlig må du gå helt til den andre enden av plaza de Cort, for fra foten av bygningen blir de forkortet i perspektivet.
Barokkbygningen som bærer alt dette, ble reist fra midten av 1600-tallet på et tidligere middelaldersykehus, Sant Andreu, og siden den gang har den huset byens styre uten avbrudd.
Et ur med eget navn, og kjempene i forhallen
Tårnuret heter En Figuera. Det har sitt eget navn, som en hvilken som helst nabo, og i generasjoner styrte det livet i Palma: klokken i det sa når markedet skulle åpne, når man skulle be og når man skulle gå hjem. I en by uten private ur var det offentlige uret infrastrukturen som organiserte dagen.
I forhallen oppbevares gegants, kjempene av papp og tre som kommer ut og danser under festene, og S'Àliga, ørnen som leder Corpus Christi-prosesjonen, en svært avholdt figur med røtter i middelalderen.
Den kontrasten er svært typisk for Palma: maktens sete gjemmer festens kjempeleker i magen. Byens mest alvorlige bygning er også lageret for dens institusjonelle karneval.
På fasaden er det en gjennomgående steinbenk med sitt eget kallenavn: es banc de s'oli, oljebenken. I Palma sa man at det var der de som ikke hadde noe å gjøre, satt, og derfra kom det mallorcanske uttrykket estar al banc de s'oli, altså å være uten yrke og uten beskjeftigelse.
Ikke gå glipp av
Takutspringet har en funksjon
Det rager tre meter ut for å beskytte en fasade av porøs sandstein mot regnet. Utskjæringene er det minst viktige.
Uret heter En Figuera
Det har sitt eget navn. Klokken i det sa når markedet skulle åpne, når man skulle be og når man skulle gå hjem.
Kjempene bor her
I forhallen oppbevares gegants og S'Àliga, Corpus-ørnen. Makt og fest i samme bygning.
Es banc de s'oli
Benken på fasaden ga navn til et mallorcansk uttrykk: å være uten yrke og uten beskjeftigelse.
Slik passer det inn i besøket ditt i Palma
Rådhuset dominerer plaza de Cort, midt i gamlebyen, og du går uunngåelig forbi det. Herfra går gatene mot Santa Eulàlia, mot ruten med gårdsrom og mot Paseo del Born.
Interiøret kan besøkes til begrensede tider og er verdt det hvis det passer: i tillegg til forhallen med kjempene ser du paradetrappen og bystyresalen. Sjekk på forhånd, for adgangen avhenger av den kommunale virksomheten.
Og husk takutspringet. Det er det du skal se på, og for å se det ordentlig må du krysse plassen og løfte blikket fra den andre siden.
Ofte stilte spørsmål
Visste du at steinbenken på fasaden har et klengenavn?
Den kalles es banc de s'oli, oljebenken. I Palma sa man at det var der de som ikke hadde noe å gjøre, satt, og derfra kommer det mallorcanske uttrykket estar al banc de s'oli: å være uten yrke og uten noe å ta seg til. En offentlig benk som ble til et kjærlig skjellsord.
