En enorm steinbue mellom to tårn, full av statuer, som fungerer som monumental port mellom elven og byen. Den var en av de tolv portene i middelalderens bymur, og den viktigste. Og fasaden er bokstavelig talt en unnskyldning hogd i stein.
En bønn om tilgivelse til keiseren
I begynnelsen av 1500-tallet hadde Burgos gjort opprør mot keiser Karl V i comunero-opprøret, revolten til Padilla, Bravo og Maldonado som ble slått ned ved Villalar.
Da byen ville forsones med keiseren, ga den ham ikke juveler: den reiste denne fasaden. Det er en svært kostbar og ytterst synlig politisk gest, plassert ved byens hovedport så ingen skulle overse den.
Steinkulissen ble tegnet av Francisco de Colonia, sønn av Simón og sønnesønn av den tyske mesteren bak spirene på katedralen. Den samme arkitektslekten som hadde reist det beste av kirken, fikk i oppdrag å gi byen dens mest høytidelige port.
Et slektstre for Castilla
Statuene er ordnet som en pyramide, og å lese dem er et kurs i kastiliansk historie. Nederst står de legendariske grunnleggerne: Diego Porcelos, som befolket byen på nytt i år 884, flankert av de to mytiske dommerne, Nuño Rasura og Laín Calvo.
De to dommerne er skikkelser halvt historiske, halvt legendariske: ifølge tradisjonen var kastilianerne lei av å bli styrt fra León, bestemte seg for å styre seg selv og valgte to kloke dommere til å dømme dem.
Høyere oppe står to kastilianske helter – greve Fernán González og El Cid – som eskorterer selveste Karl V i midten. Og øverst over alt troner Jomfru Maria, byens skytshelgen, med en skytsengel. Et slektstre for Castilla satt opp ved inngangsdøren.
Og detaljen nesten ingen kjenner: inne finnes en sal som heter Poridad, der byrådet møttes i hemmelighet. «Poridad» betydde på gammelspansk hemmelighet, det fortrolige. Der oppbevares til og med et ekte bein fra El Cid, en bit av en arm. I århundrer var denne porten byens rådhus.
Ikke gå glipp av
En unnskyldning i stein
Byen reiste denne fasaden for å forsones med Karl V etter comunero-opprøret.
Signert av en Colonia
Francisco de Colonia, sønnesønn av den tyske mesteren som ga spirene på katedralen deres gjennombrutte stein.
Et slektstre for Castilla
Porcelos og de mytiske dommerne nederst; Fernán González og El Cid som eskorterer Karl V øverst.
Sala de Poridad
Der byrådet møttes i hemmelighet. «Poridad» betydde hemmelighet på gammelspansk.
Slik passer den inn i besøket ditt i Burgos
Den står ved elven Arlanzón, mellom Santa María-broen og katedralen, der Paseo del Espolón begynner. Du går under den når du går inn i eller ut av det historiske sentrum.
Stoppet tar et kvarter utenfra. Interiøret, med Sala de Poridad, kan besøkes til begrensede tider og med rimelig billett.
Det er den best bevarte av de tolv portene bymuren hadde, sammen med San Martín-buen, som var den andre store, den øverste.
Ofte stilte spørsmål
Hvem var de to dommerne, Nuño Rasura og Laín Calvo?
To skikkelser, halvt historiske og halvt legendariske, som står helt ved Castillas opprinnelse. Tradisjonen forteller at castiljanerne, lei av å bli styrt fra León, bestemte seg for å styre seg selv og valgte to kloke dommere til å dømme: Nuño Rasura og Laín Calvo. Fra den ene lar man Fernán González nedstamme, den første greven; fra den andre intet mindre enn El Cid. Derfor står de her, i byens port: de er på en måte Castillas besteforeldre.
Hva betyr «Poridad»?
Det er et nydelig ord som nesten ingen bruker lenger. På gammel castiliansk kom «poridad» fra latin og betydde hemmelighet, det fortrolige, det man holdt for seg selv. Man sa faktisk fortsatt «hablar en poridad» om å drøfte noe bak lukkede dører. Jeg elsker at denne porten ikke bare gjemmer bein og statuer mellom murene sine, men også et ord som har sovet i århundrer.
Hvem tegnet denne fasaden så full av statuer?
Colonia-familien igjen, selvsagt. Dette steinforhenget ble tegnet av Francisco de Colonia, sønn av Simón og sønnesønn av den tyske mesteren bak tårnspirene, midt på femtenhundretallet. Det vil si at den samme slekten av arkitekter som hadde reist det beste i katedralen, fikk i oppgave å gi byen dens mest høytidelige port. Når du går under den, tenk på at tre generasjoner av én familie fra Tyskland endte med å gi hele Burgos et ansikt.
