Tårnet er mudéjar, av murstein med små blindbuer, reist av muslimske hender for en kristen kirke. Men grunnen til at det står kø ved døra, ligger inne, i et lite kapell i halvmørke: «Greven av Orgaz’ begravelse», som El Greco malte rundt 1586. Maleriet har aldri forlatt stedet. Det ble malt for denne veggen og dette lyset, og der henger det fortsatt fire århundrer senere.
Et maleri delt i to verdener
Komposisjonen er helt klar: nederst den jordiske verden, med adelsmenn fra Toledo som begraver en mann blant skinnende rustninger, hvite pipekraver og individuelle ansikter som er portretter av virkelige mennesker i byen. Øverst åpner himmelen seg i en storm av skyer og forlengede sjeler.
Skillet mellom de to sonene er ikke bare tematisk: teknikken skifter. Nederst er tegningen fast, volumene markante og fargen tett; øverst strekkes formene ut, viskes ut, og materien blir nesten dampaktig. El Greco malte to bilder i ett for at spranget skulle merkes.
Legg merke til rekken av riddere. Maleren portretterte seg selv blant dem, med blikket vendt utover, mot den som ser på. Han er den eneste i hele gruppen som bryter scenen og tar kontakt med betrakteren, et grep han brukte i flere verk.
En bestilling som endte i retten
Verket ble bestilt i 1586 for å minnes en gammel gave fra don Gonzalo Ruiz de Toledo til sognet, og verdsettelsen endte i retten. El Greco krevde et langt høyere beløp enn det som ble tilbudt, det ble utnevnt sakkyndige, og saken trakk ut, noe som var ganske vanlig i karrieren hans og sier mye om karakteren hans.
Den rettssaken etterlot dessuten dokumentasjon som har gjort det mulig å datere verket nøyaktig og kjenne bestillingsprosessen, noe som er sjeldent for maleri fra den tiden. Det som var en konflikt for maleren, er i dag en historisk kilde av første rang.
Kirken er beskjeden, og maleriet henger i et sidekapell som er tilrettelagt for besøk, med egen inngang. Kirken har beholdt sitt mudéjar-tårn fra 1300-tallet, et av de beste eksemplene på mursteinsarkitekturen i Toledo, som er verdt å se på fra den lille plassen før du går inn.
Ikke gå glipp av
Har aldri forlatt stedet
Det ble malt for denne veggen og dette lyset i 1586 og har ikke blitt flyttet. Å se det på sin opprinnelige plass forandrer verket.
To teknikker på ett lerret
Nederst fast tegning og tett farge; øverst forlengede former og dampaktig materie. Spranget er malt med vilje.
El Greco malte seg selv
Blant ridderne, med blikket vendt utover. Han er den eneste som bryter scenen og søker betrakteren.
Endte i retten
Maleren gikk til sak om verdsettelsen. Saken etterlot dokumentasjon som i dag gjør det mulig å datere verket nøyaktig.
Slik passer den inn i besøket ditt i Toledo
Den ligger i det jødiske kvarteret, fem minutter fra Sinagoga del Tránsito og ytterligere fem fra klosteret San Juan de los Reyes. Det er det logiske første stoppet på den runden når du kommer fra katedralen.
Noen meter unna ligger Casa-Museo del Greco, som ikke er huset der maleren bodde — det er en tilskrivning fra 1900-tallet — men som gjenskaper et interiør fra tiden og har verk av ham, blant dem «Apostolado». Det er et godt supplement til besøket hvis maleren interesserer deg.
Besøket ved maleriet er kort, tjue minutter, og har begrenset antall plasser, så i høysesongen kan det bli venting. Det lønner seg å gå tidlig eller sent på dagen, når du kan stå foran lerretet uten folk i veien.
Ofte stilte spørsmål
Hvem var denne herren av Orgaz som blir begravet?
En toledansk adelsmann av kjøtt og blod: don Gonzalo Ruiz de Toledo, som døde i 1323 og var så gavmild mot dette soknet at tradisjonen belønnet ham med et mirakel. Det fortelles at da han ble senket ned i graven, steg den hellige Stefan og den hellige Augustin ned fra himmelen i egen person for å begrave ham med egne hender. El Greco malte akkurat det øyeblikket, mer enn to århundrer senere. Han er altså ikke en hvilken som helst helgen: han er naboen som betalte for disse steinene.
Og den gutten som titter fram og peker på scenen?
Det er El Grecos egen sønn, Jorge Manuel, som må ha vært rundt åtte år da faren smuglet ham inn i maleriet. Legg merke til lommetørkleet som stikker opp av lommen hans: på det står årstallet 1578, året gutten ble født, som en liten malt fødselsattest. Med hånden åpner han scenen for oss, som om han sier «se her». Datidens malere elsket å la seg selv bli igjen der, i all stillhet, for ettertiden.
