Det er Cuencas emblem og silhuetten på alle postkortene, plantet midt på en åpen plass på det høyeste og eldste punktet i den første bosetningen. Det er også byens mest omdiskuterte monument, for det du ser i dag, er resultatet av to restaureringer på 1900-tallet som endret utseendet fullstendig.
Et vakttårn med muslimske røtter
I det muslimske Cuencas tid sto her tårnet som speidet over veiene og voktet byen, på punktet som behersker den åpne plassen der den første bykjernen lå. Oppå de røttene vokste det tårnet du ser i dag, fram.
Det er dokumentert langt tilbake: på en tegning fra 1565 framstilte flamlenderen Anton van den Wyngaerde, som reiste rundt i Spania og tegnet byer på oppdrag fra Filip II, det allerede med kvadratisk grunnplan, ruvende over juvet. De bybildene er en enestående kilde til hvordan de spanske byene så ut før de ble forandret.
I 1532 kronet smeden Esteban Limosín spiret med et kors og en værhane kledd med blikk, slik at det skulle glitre på lang avstand. Et klokketårn måtte synes: det var instrumentet som ordnet byens felles tid.
Restaureringene og debatten
Lynnedslag og den franske invasjonen gikk hardt ut over det. I 1926 bygde Fernando Alcántara det om i nymudéjar-stil, fjernet det gamle spiret og satte på et klokkehus, og endret dermed fullstendig avslutningen det hadde hatt i fire århundrer.
Og i 1970 ga en ny restaurering det det festningspreget det har i dag, med murtinder, for å få et mer middelaldersk utseende, mer i tråd med hvordan man den gang trodde et gammelt tårn burde se ut. Det er det inngrepet som fortsatt diskuteres.
Debatten er den klassiske innen monumentrestaurering: om man skal bevare det som finnes, føre det tilbake til en tidligere dokumentert tilstand eller bygge et idealbilde av hvordan det antas å ha vært. Her valgte man det tredje, og resultatet er et monument som er ekte i beliggenhet og historie, men med et utseende som i stor grad er oppdiktet.
Likevel er det byens udiskutable symbol og stedet alle i Cuenca peker på når de sier «det der er Cuenca». Det er også byens felles klokke: her samles naboene for å spise druene på nyttårsaften til klokkeslagene.
Ikke gå glipp av
Det eldste punktet
Oppå vakttårnet i det muslimske Cuenca, på punktet som behersker den første bosetningen.
Tegnet i 1565
Flamlenderen Anton van den Wyngaerde tegnet det med kvadratisk grunnplan over juvet, på oppdrag fra Filip II.
To restaureringer forandret det
Nymudéjar i 1926, med nytt klokkehus; og murtinder i 1970. Dagens utseende diskuteres fortsatt.
Byens klokke
Folk i Cuenca spiser druene på nyttårsaften her til klokkeslagene, som på Puerta del Sol.
Slik passer det inn i besøket ditt i Cuenca
Det står på Explanada de Mangana, halvveis mellom den nedre byen og øvre del av gamlebyen, så det er det naturlige første stoppet på vei opp. Fra utsiktspunktet på plassen ser du ut over Júcar-juvet og en god del av den moderne byen.
Herfra fortsetter du oppover mot Plaza Mayor og katedralen, og runden vinner høyde helt til borgen. Det er en jevn stigning, men i korte etapper og med utsikt i hver av dem.
Adgangen til plassen er fri og når som helst, og det er verdt å se ut herfra også om kvelden: tårnet er opplyst, og fra utsiktspunktet ser du den nedre byen lyse. Ved siden av er de arkeologiske restene av den gamle alcázaren bevart.
Ofte stilte spørsmål
Visste du at folk spiser druene her på nyttårsaften?
I Cuenca feires årets siste natt ikke på en hvilken som helst plass: folk i Cuenca samles ved foten av dette tårnet for å spise druene til slagene fra klokken, akkurat som i Madrid under klokken på Puerta del Sol. La Mangana er også for dette byens klokke.
