Den almohadiske bymuren, byens mest elskede jomfru, barokken i San Luis, et palass reddet av naboene og Spanias eldste offentlige promenade. Alt i den nordre halvdelen, den som ikke er med på postkortene.
Nord for Setas skifter Sevilla temperatur. Trillekoffertene forsvinner, prisene faller, gatene blir smalere, og byen fylles igjen av folk som bor her. Det er aksen som går fra bymuren ved Macarena til Alameda de Hércules langs Calle San Luis, og den samler noe av det mest imponerende byen har – den eneste muren som fortsatt står, den beste barokkirken, Spanias eldste offentlige promenade – med en brøkdel av de besøkende i det monumentale sentrum.
Faller besøket ditt på en torsdag formiddag, endrer du planen og kommer hit: i Calle Feria settes El Jueves opp, et loppemarked som er dokumentert helt tilbake til 1200-tallet.
Det som er igjen av bymuren
Sevilla var omgitt av seks kilometer bymur med over hundre tårn og et dusin porter, reist av almoravidene og forsterket av almohadene på 1100-tallet. Den holdt stand under femten måneders beleiring i 1248. Og på 1800-tallet rev byen nesten hele muren, mellom 1858 og 1873, fordi den var i veien for trafikken, byutvidelsen og hygienen.
Av alt dette er det igjen tre porter og bare én sammenhengende strekning: fire hundre meter mellom Puerta de la Macarena og Puerta de Córdoba, med sju eller åtte tårn. Den er her, og du kan gå langs hele den på fortauet utenfor. Nesten ingen gjør det, og det er en av byens mest uvanlige og mest givende spaserturer.
Legg merke til teksturen i muren: det er almohadisk tapial, jord stampet mellom forskalinger av tre, og de vannrette linjene du ser er bokstavelig talt avtrykket av forskalingskassene. Det er ikke en kledning eller en restaurering: det er den opprinnelige byggeteknikken, utsatt for solen i åtte hundre år.
Rett overfor, som avslutter scenen, ligger den over hundre og femti meter lange fasaden til det tidligere Hospital de las Cinco Llagas, i dag Parlamento de Andalucía. Ikke noe annet sted i Sevilla samler åtte århundrer så tydelig i ett eneste blikk.
Den vakreste av de tre portene som overlevde rivingen, og den eneste sammenhengende strekningen av bymur byen har igjen. Gjennom denne buen red kongene inn ved sine høytidelige besøk, under triumfbuer reist for anledningen. Tapialen du ser er fra 1100-tallet og har aldri sluttet å stå under åpen himmel.
En av de største bygningene fra den spanske renessansen, grunnlagt i 1500 av Catalina de Ribera for å pleie fattige kvinner og bygget fra 1546 rundt nesten ti gårdsrom. Siden 1992 har den vært sete for det andalusiske parlamentet: representantene debatterer under hvelvet i sykehuskirken. Det er gratis omvisninger med bestilling.
Inne står Sevillas mest elskede figur: en barokk treskulptur fra rundt 1680, offisielt anonym og av mange tilskrevet Luisa Roldán, med fem tårer av glass i ansiktet. Den ble kledd i sorg bare én gang i sin historie, i 1920, da tyrefekteren Joselito el Gallo døde. Basilikaen er gratis; museet med kapper og kroner betales separat.
Fra buen til Alameda er det tjue minutter og en god del århundrer.
Calle San Luis er ryggraden i Macarena og en av de lengste og mest levende gatene i gamlebyen. Den går fra bymuren ned til Alameda, forbi klostre, felles gårdshus, gammeldagse tavernaer og nabolagsbutikker, og midtveis ligger det som sannsynligvis er Sevillas beste kirke etter katedralen.
San Luis de los Franceses er mesterverket til Leonardo de Figueroa, arkitekten som lærte denne byen å bygge barokk med tegl, azulejo og gips. Den ble bygget mellom 1699 og 1730 som kirke for jesuittenes novisiat, og trettisju år etter at den sto ferdig, utviste Karl III jesuittene fra Spania, og de satte aldri sin fot der igjen.
Fasaden, med de snodde søylene og den konkav-konvekse bevegelsen, er det nærmeste Borromini du kommer i Andalucía. Interiøret har en sirkelformet plan under en svært høy kuppel malt av Lucas Valdés, sønn av Valdés Leal, med alle jesuittenes helgener i katalogen. Den er laget for å ses fra ett bestemt punkt på gulvet, med hodet bøyd bakover. Still deg der.
Litt lenger ned åpner gaten seg mot Plaza del Pumarejo, og der skifter bydelen register: fra arkitektur til nabolag.
Juvelen i sevillansk barokk, bygget mellom 1699 og 1730 av Leonardo de Figueroa for jesuittenes novisiat. Sirkelformet plan, kuppel malt fra topp til bunn av Lucas Valdés, forgylte altertavler, huskapell og krypt. Gratis inngang, men med begrensede åpningstider og hyppige stengninger: sjekk før du går dit.
Et stort hus fra 1700-tallet som har vært palass, napoleonsk kaserne, barnehjem, skole og felles gårdshus med over seksti familier. Tidlig på totusentallet ville man gjøre det om til hotell; naboene organiserte seg, okkuperte det og fikk det erklært som Bien de Interés Cultural, vernet kulturminne, i 2003. I dag er det et nabolagshus med tavernaer og verksteder.
Sevillas eldste matmarked, med fiskeboder som har vært i samme familie i generasjoner. Torsdag formiddag settes El Jueves opp rundt det, et loppemarked som er dokumentert helt tilbake til 1200-tallet og sannsynligvis Spanias eldste: bøker, plater, verktøy, keramikk og en god porsjon skrap.
På slutten av ruten åpner et enormt, trekledd rektangel seg, med uteserveringer på alle fire sider: Alameda de Hércules, anlagt i 1574 og regnet som den eldste bevarte offentlige hagen og trekledde promenaden i Spania. Før den tid var dette en død arm av Guadalquivir, en lagune som råtnet hver sommer.
De to søylene i sørenden er ekte romerske, hentet fra et tempel i Calle Mármoles, der tre fortsatt står. Øverst ble Herkules plassert, byens mytiske grunnlegger, og Julius Cæsar, som ga den bymurene. Søylene i nordenden, med løver, er fra 1700-tallet.
Gjennom 1800-tallet og 1900-tallet hadde Alameda et svært dårlig rykte: sjofle tavernaer, prostitusjon og et forfall som familier unngikk om kvelden. Ombyggingen midt på totusentallet forandret alt, og i dag er det Sevillas mest blandede område, med et etablert LHBT-miljø, levende musikk, gamle tavernaer og barnefamilier som deler samme fortau klokken ti om kvelden.
Det er også det beste stedet i sentrum for å spise lunsj og middag uten å havne i turistløypa. Gatene rundt – Amor de Dios, Calatrava, Feria – samler markedskjøkken og gammeldagse barer til merkbart lavere priser enn rundt katedralen.
Anlagt i 1574 ved å tørrlegge en lagune: den eldste bevarte offentlige trekledde promenaden i Spania og blant de første i Europa. I dag er den byens bohemske hjerte, med uteserveringer til alle døgnets tider og de to romerske søylene som troner i sørenden, med Herkules og Julius Cæsar på toppen.
En av byens mest anerkjente barer og et perfekt eksempel på det som skjer i denne bydelen: seriøs tapasmat, med prisbelønte retter, servert i en enkel gatetaverna der du må stå i kø. Det tas ikke imot bestillinger i baren. Å komme tidlig, eller veldig sent, er den eneste strategien som virker.
Er det verdt å dra til bydelen Macarena i Sevilla?
Ja, og av to helt konkrete grunner. For det første fordi den samler ting som ikke finnes noe annet sted: den eneste strekningen av almohadisk bymur byen har igjen, Sevillas mest æret jomfrufigur og den beste barokkirken i gamlebyen. Og for det andre fordi det er den halvdelen av Sevilla der folk fortsatt bor, med nabolagspriser og uten presset fra det monumentale sentrum. Den ligger tjuefem minutters gange fra katedralen.
Hva kan man se i Alameda de Hércules?
Selve promenaden, som er den eldste bevarte offentlige hagen i Spania: den ble anlagt i 1574 ved å tørrlegge en død arm av Guadalquivir. I sørenden står to ekte romerske søyler, hentet fra et tempel i Calle Mármoles, med statuene av Herkules og Julius Cæsar på toppen. Og rundt den ligger byens mest blandede og livligste område, med uteserveringer, levende musikk og mat som er langt rimeligere enn i sentrum.
Hva koster det å komme inn i Basílica de la Macarena?
Basilikaen er gratis, og du kan gå fritt inn utenom gudstjenestetidene. Museet, som oppbevarer de broderte kappene, kronene og utstyret til prosesjonsplattformen, har egen inngang til rundt 5 €. Er du interessert i brodering eller vil forstå Sevillas brorskapskultur, er det verdt det; hvis ikke, holder det å se figuren i altertavlen.
Kan man besøke Parlamento de Andalucía?
Ja, og det er gratis. Parlamentet arrangerer omvisninger i det tidligere Hospital de las Cinco Llagas, gjennom gårdsrommene, representasjonssalene og plenumssalen, som er innrettet i sykehuskirken fra 1500-tallet. Du må bestille i god tid og tilpasse deg den institusjonelle kalenderen, men det er et av de minst kjente og mest overraskende besøkene i Sevilla.
Hva er El Jueves i Calle Feria?
Et marked for brukte gjenstander som settes opp hver torsdag formiddag i Calle Feria, ved byens eldste matmarked. Det er dokumentert helt tilbake til 1200-tallet, noe som sannsynligvis gjør det til Spanias eldste loppemarked. Det selges bøker, plater, verktøy, keramikk og en god porsjon skrap, og stemningen er mer verdt enn varene.
Er bydelen Macarena trygg?
Ja, det er en vanlig og svært trafikkert boligbydel, med det livet som hører til ethvert bebodd område i sentrum av en hovedstad. Som i alle turistbyer bør du ha den vanlige oppmerksomheten på lommeboken der det er mye folk, særlig på torsdagsmarkedet og på uteserveringene i Alameda sent på kvelden. Ikke noe som ikke gjelder like mye i Calle Sierpes.
Slik gjør du det, og når
Den naturlige ruten går fra nord til sør: ta bussen til Macarena, se bymuren, buen og basilikaen, gå ned Calle San Luis til San Luis de los Franceses og Pumarejo, og avslutt i Alameda. Det er rundt tjuefem minutters faktisk gange og mellom tre og fire timer med stopp.
Å gjøre det motsatt vei fungerer også og har en fordel: du ender i Macarena og tar bussen tilbake til sentrum med slitne bein, i stedet for å gå. Men du går glipp av den best tenkelige avslutningen, som er å sette seg i Alameda i solnedgangen.
Den eneste vanskelige åpningstiden er San Luis de los Franceses, som har åpent i begrensede tidsrom og ofte stenger på grunn av arrangementer. Sjekk før du legger opp dagen rundt det besøket: det er det mest imponerende på ruten og det du lettest finner stengt.
Og en advarsel om datoer: i Semana Santa, påskeuken, natten til langfredag, går Macarena i prosesjon, og hele denne bydelen blir til noe annet. Reiser du de dagene, bør du ikke planlegge noe annet den natten.
Praktisk informasjon
Slik kommer du deg ditBuss C1, C2 og 13 til Macarena; 25 minutters gange fra katedralen via Calle San Luis.
VarighetMellom tre og fire timer med stopp. Selve gangen tar 25 minutter.
Hva koster pengerBare museet ved Macarena, rundt 5 €. Bymuren, basilikaen, San Luis, Pumarejo og Alameda er gratis.
Vanskelige åpningstiderSan Luis de los Franceses har åpent i begrensede tidsrom og stenger ofte på grunn av arrangementer. Sjekk først.
Beste dagTorsdag formiddag, for å treffe loppemarkedet i Calle Feria.
MatAlameda og gatene rundt: Amor de Dios, Calatrava og Feria. Klart billigere enn det monumentale sentrum.
På kartet
🎧 Med Viavoy
Gå gjennom Seville og lytt i ditt eget tempo
Last ned Viavoy og gå gjennom Seville offline, når du vil.