En beskjeden fasade i en kjedelig gate i Velluters-kvarteret, og bak den huset til lauget som gjorde Valencia rik. Her styrte silkevevmesterne i århundrer, i kvarteret der vevstolene sto — velluter betyr fløyelsvever —, og her er arkivet, keramikkgulvet fra 1700-tallet og vevstolene bevart. All rikdommen som ble omsatt i Lonja, ble produsert, tråd for tråd, i disse gatene.
Et laug med rang av kollegium
Bygningen er fra 1400-tallet og var sete for lauget til velluters, fløyelsveverne, som i 1686 fikk rang av Colegio del Arte Mayor de la Seda. «Arte Mayor» skilte mesterne i de fineste og mest kompliserte silkestoffene fra de mindre arbeidene; «Colegio» var en nesten universitær rang, med rett til å eksaminere og gi titler.
I glanstiden, mellom 1400-tallet og 1700-tallet, hadde Valencia tusenvis av vevstoler i drift, og silken herfra kledde konger og altere i halve Europa. Byen vevde ikke bare: den dyrket morbærtreet, avlet fram silkeormen og spant, det vil si at den kontrollerte hele kjeden.
Slutten kom fra to kanter samtidig. Midt på 1800-tallet herjet en epidemi kalt pebrine silkeormene i hele Europa — den var så alvorlig at Louis Pasteur selv undersøkte den —, og samtidig gjorde industrialiseringen av tekstilproduksjonen den håndverksmessige vevstolen ulønnsom. På noen få tiår sluknet et håndverk som hadde levd i fem århundrer.
Hva du ser inne
Det som overrasker alle, er gulvet. Sala de la Fama, i hovedetasjen, er belagt med valencianske fliser fra 1700-tallet som framstiller allegorien om berømmelsen, og det er i bemerkelsesverdig god stand. Du går over det på en beskyttelsesplate: det er bokstavelig talt et maleri på gulvet.
I vevstolsalene er hele vevemaskiner bevart, blant dem en fløyelsvevstol i drift, og hullkortene fra Jacquard-systemet: de gjennomhullede papplatene som programmerte mønsteret i stoffet. Det er den direkte forløperen til dataprogrammering, og det er ganske artig å se det i sin opprinnelige sammenheng.
Museet tar dessuten vare på laugets arkiv — eksamensbøker, forordninger, prøvebøker — og en samling tekstiler. Besøket er kort, en god time, og er blant de best forklarte i Valencia.
Ikke gå glipp av
Gulvet i Sala de la Fama
Valencianske fliser fra 1700-tallet med en hel allegori. Et maleri du går på.
Jacquard-hullkortene
Gjennomhullede papplater som programmerte mønsteret i stoffet: den direkte forløperen til programvaren.
Pebrine
Epidemien som drepte Europas silkeormer. Pasteur undersøkte den, og den gjorde slutt på håndverket.
Velluters
Kvarteret heter slik etter velluters, fløyelsveverne. Navnet er yrket.
Slik passer det inn i besøket ditt i Valencia
Det ligger i Velluters, vevernes kvarter, ti minutter fra Lonja og Mercado Central. Det er et mindre turistpreget område av gamlebyen, ujevnt rehabilitert, og nettopp derfor verdt spaserturen.
Kombinasjonen som gir mening til alt, er å se begge byggene samme dag: her ble silken produsert, og der ble den omsatt. Lonja uten dette museet er en vakker bygning; med det forstår du hvor pengene som reiste den, kom fra.
Og en merknad om kalenderen: under Ofrenda i Fallas bærer falleraene silkedrakter vevd etter de samme mønstrene, og noen valencianske vevstoler produserer dem fortsatt. Håndverket er ikke helt dødt: det overlever takket være festen.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor «Colegio» og «Arte Mayor»?
Fordi det ikke var et hvilket som helst laug. «Arte Mayor» skilte ut mestervevere av de fineste og mest kompliserte silkestoffene, eliten i faget, fra de enklere arbeidene. Og «Colegio» er rangen kong Karl den andre ga det i 1686, da han ved kongelig privilegium hevet det til en korporasjon med egne lover og egen stolthet. Kort sagt: dette var huset til de beste i bransjen, og de ville at det skulle merkes så snart du kom inn døren.
Hva var det som virkelig gjorde slutt på den valensianske silken?
Den plagen hadde et navn: pebrine, en sykdom som angrep selve silkeormene. Og legg merke til forbindelsen: den var så alvorlig for hele Europa at ingen ringere enn Louis Pasteur, han med vaksinene, brukte år på å studere den for å redde fransk silkeavl. I Valencia var det en bitte liten mikrobe som ga nådestøtet til århundrer med vevstoler som hadde kledd konger. Noen ganger er det ikke hærer som forandrer historien, men et kryp som ikke kan ses med det blotte øye.
