Jern, glass og fargerik keramikk: et av Europas største markeder, med over to hundre og femti boder under en skog av metallsøyler og glasskupler. Mercado Central ble åpnet i 1928 og ligger rett overfor Lonja, ansikt til ansikt. Hvis Lonja hedret silken og pengene, hedrer dette huertaen og havet. Og det brukes fortsatt nøyaktig til det det ble bygd for: her handler Valencia hver eneste dag.
Modernisme lært i Barcelona
Konkurransen ble vunnet i 1910 av to katalanske arkitekter, Alexandre Soler i March og Francesc Guàrdia i Vial, utdannet i den modernistiske skolen i Barcelona og elever av Domènech i Montaner. Byggearbeidet trakk ut i atten år, og markedet åpnet i 1928.
Konstruksjonen er av naglet jern og glass, et direkte barn av den industrielle revolusjonen og av samme byggetradisjon som de store europeiske jernbanestasjonene. Derav den følelsen, når du går inn, av å stå på en overbygd perrong snarere enn i et marked.
Keramikken kommer fra Manises, nabobyen som siden middelalderen har laget fliser og glasert keramikk med metallisk glans. Toppene, kuplene og de utvendige frisene er dekket av den, og det er den som gir bygningen den glansen som skifter med sola.
Papegøyen, fiskehallen og bodene
Øverst på hovedkuppelen sitter en papegøye av metall som værhane. Den folkelige forklaringen er en valenciansk spøk: markedet er stedet der man prater, spør og forteller alt, så det krones av den mest snakkesalige fuglen. Den sitter tretti meter oppe, og nesten ingen ser etter den.
Kuppelen over fiskehallen er det andre som er verdt å stoppe for: mindre, åttekantet og med eget glassmaleri dekker den fiskeavdelingen og gir et annet lys enn resten av hallen. I Valencia har fisken sin egen kuppel.
Markedet dekker over åtte tusen kvadratmeter og har over to hundre og femti boder, noe som plasserer det blant de største i Europa. Avdelingen for frukt og grønt selger varer fra huertaen som omgir byen, og i sesongen finnes det ting — jordmandler, ovnsbakt gresskar, artisjokker fra Benicarló, ordentlige appelsiner — som du ikke finner maken til noe annet sted.
Ikke gå glipp av
Papegøyen på kuppelen
En værhane formet som en papegøye på toppen av bygningen. Valenciansk spøk: markedet er stedet der man prater.
Kuppelen over fiskehallen
Åttekantet, med eget glassmaleri og et annet lys enn resten. Fisken har sin egen himmel.
Keramikk fra Manises
Fliser og keramikk med metallisk glans fra en by som har laget den siden middelalderen.
Over to hundre og femti boder
Over åtte tusen kvadratmeter: et av Europas største markeder, og i full bruk.
Slik passer det inn i besøket ditt i Valencia
Det ligger på Plaza del Mercado, overfor Lonja og ved siden av Santos Juanes-kirken. Denne trekanten er det historiske hjertet i Valencias handel, og du ser hele på én formiddag.
Det er bare åpent om formiddagen, fra mandag til lørdag, og stengt på søndager. Den detaljen overrasker mange: hvis din eneste frie dag i Valencia er en søndag, er markedet ikke et alternativ. Gå mellom ni og to.
For å spise finnes det barer inne i selve markedet og en smakesone, i tillegg til et gastronomisk område på siden. Det er mye bedre og ganske mye billigere enn nesten alt som serveres på uteserveringene på plassen overfor. Og vil du ta med deg noe hjem, løser avdelingen for hermetikk, krydder og turrón enhver gave.
Ofte stilte spørsmål
Hvem tegnet det?
Det ble signert av to katalanske arkitekter, Alexandre Soler og Francesc Guàrdia, skolert i modernismen i Barcelona, skolen til Domènech i Montaner. De vant konkurransen i 1910 og brukte flere år på å reise det. Derfor puster dette markedet den samme luften som Barcelonas modernisme: jernet, glasset og den fargerike keramikken er ikke et løsrevet valensiansk innfall, men nære slektninger av det som ble laget i Catalonia på den tiden. En bygning katalansk av fødsel, men valensiansk helt inn i hjertet.
Hvor kommer all den fargerike keramikken fra?
Fra Manises, en by rett ved Valencia som har laget fliser og glasert steintøy i århundrer; sammen med Paterna er den en av vuggene til spansk keramikk, berømt allerede i middelalderen for sine gylne reflekser. Når du ser kuplene og pyntene glitre i solen, ser du håndverket til en hel pottemakerby satt i tjeneste for et marked. Her er ikke keramikken pynt importert utenfra: det er lokal industri, brent noen få kilometer fra der du står.
