Åtte hundre meter sand pisket av et vilt hav som ikke ligner det stille vannet i bukten. Zurriola vender rett mot det åpne Kantabriahavet, uten øy eller fjell som beskytter den, og derfor kommer bølgene inn med kraft her. Det er byens unge strand og surfernes helligdom i San Sebastián: til alle døgnets tider ser du silhuetter i våtdrakt padle ut mot havet.
Hvorfor bølgene bryter her og ikke i La Concha
Forskjellen mellom de to strendene i San Sebastián er rent geografisk og ligger ti minutter fra hverandre. La Concha ligger inne i en bukt lukket av to fjell og med Isla de Santa Clara som propp i munningen; Zurriola ligger utenfor den beskyttelsen, utsatt for bølgene rett fra Biscayabukta.
Resultatet er to forskjellige hav i samme by: ett for å bade og ett for å surfe. Den dobbeltheten er uvanlig og forklarer hvorfor den klassiske badebyferien her lever side om side med en brettkultur som fyller sanden hele året, også om vinteren.
Det er greit å vite at strømmen kan være sterk, og at det er dager da bading ikke anbefales. Flaggene respekteres mer her enn på andre strender av en enkel grunn: havet oppfører seg annerledes, og understrømmen overrasker den som kommer fra en lukket strand.
Stranden som måtte bygges opp igjen
Sandstranden slik du ser den i dag, er relativt ny. Gjennom store deler av 1900-tallet spiste stormene opp sanden til stranden nesten var borte, og det måtte bygges en molo for å temme bølgene og gjenskape stranden til dagens bredde.
Surfingen kom til denne kysten fra nord, fra Biarritz, og historien som fortelles, er den samme i hele området: midt på femtitallet fikk en manusforfatter fra Hollywood sendt et brett fra California mens han filmet der, og guttene som så ham ri bølgene, kopierte oppfinnelsen. Derfra kom alt.
I dag finnes det flere surfeskoler på selve promenaden, utleie av utstyr og konkurranser som fyller sanden med publikum. Det er en av de mest aktive bystrendene på nordkysten av halvøya, og den er i bruk hele året, med våtdrakt om vinteren.
Ikke gå glipp av
To hav i én by
Zurriola ligger utenfor bukten og får bølgene rett fra Kantabriahavet. La Concha, som er beskyttet, gjør det ikke.
Den måtte gjenskapes
Stormene på 1900-tallet spiste opp sanden, og det måtte bygges en molo for å gi den tilbake bredden.
Surfingen kom fra Biarritz
Midt på femtitallet, etter forbilde fra en manusforfatter fra Hollywood som fikk sendt et brett fra California.
Følg med på flaggene
Strømmen kan være sterk, og understrømmen overrasker den som kommer fra en lukket strand. Her respekteres de virkelig.
Slik passer det inn i besøket ditt i San Sebastián
Den ligger i bydelen Gros, på den andre siden av Urumea, fem minutter fra Parte Vieja over Zurriola-broen. I den ene enden avsluttes den av Kursaal og i den andre av Punta de Sagüés, med Paloma de la Paz avtegnet mot himmelen.
Gros er dessuten bydelen med det beste forholdet mellom kvalitet og stemning for pintxos, mindre besøkt enn Parte Vieja og med et mer lokalt publikum. Etter stranden er en runde i gatene rundt Plaza de Cataluña den åpenbare planen.
Fra enden av stranden begynner stien opp på fjellet Ulía, langt mindre besøkt enn Urgull, med kyststier mot Pasaia. Hvis planen er å gå, er det denne siden av byen som er den gode.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lenge har man surfet her?
Surfingen kom til denne kysten fra nord, fra Biarritz, like ved, på den andre siden av grensen. Det fortelles at en manusforfatter fra Hollywood, Peter Viertel, midt på femtitallet spilte inn en film der og fikk et brett sendt fra California; ungdommene som så ham ri på bølgene, ble fascinert, og slik tente gnisten langs hele kysten. Fra Biarritz spredte det seg ned til de baskiske strendene, og dette ville og åpne havet ble stedet der surfingen virkelig slo rot.
