Hundre og tjuefire hårfine søyler av hvit marmor og, i midten, en skål båret av tolv løver som spruter vann. Det er bildet som har gått verden rundt, og hjertet i Løvepalasset, bygget i andre halvdel av 1300-tallet under Muhammad V, i den mest raffinerte perioden i nasridisk kunst. Og gården har to nøkler som nesten ingen ser på: rytmen i søylene og det som ligger på bakken.
Søyler plassert som en melodi
De hundre og tjuefire søylene er ikke jevnt fordelt. De står alene, i par og tre og tre, etter en rytme som skifter langs galleriet, slik at perspektivet stadig åpner og lukker seg mens du går. Det er ikke et innfall: det er komposisjon, og det fungerer som versemålet i en verselinje.
Det prinsippet går igjen i hele palasset. Nasridene arbeidet med strenge matematiske proporsjoner – det gylne rektangel dukker opp overalt – og med en romforståelse som setter rekkefølgen foran det ene store overblikket. Ingenting kan ses i sin helhet fra ett punkt.
Materialet lurer deg også. Søylene er av marmor fra Macael, men kapitelene, gipsarbeidene og takskjeggene av tre er enkle materialer bearbeidet til det ytterste. Alhambra imponerer ikke fordi materialene er kostbare, men på grunn av den enorme mengden arbeid som er lagt ned i dem.
Løvene og vannet
De tolv løvene er en delvis løst gåte. Det er blitt foreslått at de er eldre enn gården, gjenbrukt fra en annen bygning fra 1000-tallet, men nyere forskning heller mot å datere dem til selve 1300-tallet. Det som derimot er dokumentert, er funksjonen deres: de var en del av et komplisert hydraulisk system, og én tradisjon hevder at de fungerte som en vannklokke, der vannet rant fra en ny løve hver time.
Se på bakken. Fra midten av fontenen går fire små kanaler som krysser gården i korsform og fører mot de fire salene rundt den. Det er ikke pynt: det er en framstilling av paradisets fire elver slik de beskrives i Koranen, og det gjør hele gården til et bilde på den lovede hagen.
Vannet kommer hit ved hjelp av tyngdekraften fra den kongelige vannkanalen, som kommer ned fra fjellene flere kilometer unna. Hele Alhambras hydrauliske system – fontener, bassenger, bad, kjøkkenhager – fungerer uten en eneste pumpe, bare med fall. Det er det mest imponerende ingeniørarbeidet i anlegget, og det som nevnes minst.
Ikke gå glipp av
Rytmen i søylene
Alene, i par og tre og tre, i en takt som åpner og lukker perspektivet mens du går.
Paradisets fire elver
Kanalene som går ut fra fontenen i korsform, framstiller Koranens lovede hage.
Alt vannet ved tyngdekraft
Uten en eneste pumpe: den kongelige vannkanalen kommer ned fra fjellene og forsyner fontener, bad og hager.
Enkle materialer, uendelig arbeid
Gips, tre og fliser. Alhambra imponerer ikke gjennom kostnaden, men gjennom timene som er lagt ned.
Slik passer det inn i besøket ditt i Granada
Det er den nest siste delen av ruten gjennom De nasridiske palassene, etter Myrtegården og Ambassadørsalen og før De to søstrenes sal og utgangen mot hagene. Du kommer hit fra Mexuar ved å følge den enveis ruten.
Rundt gården ligger de fire salene som fullfører helheten: Abencerrajes-salen, med kuppelen av muqarnas og legenden om massakren på adelsmennene; Kongenes sal, med figurative malerier på lær i taket, noe helt uvanlig i islamsk kunst; De to søstrenes sal, med den mest kompliserte muqarnaskuppelen som er bevart; og Sala de los Mocárabes, som du går gjennom inn til gården, og der det opprinnelige hvelvet gikk tapt i eksplosjonen i 1590.
En praktisk merknad: dette er stedet med mest trengsel i hele Alhambra, og midt på dagen er det vanskelig å stoppe opp. Kan du velge tidspunkt, forandrer det første om morgenen og det siste på ettermiddagen opplevelsen fullstendig.
Ofte stilte spørsmål
Hvor gammel er denne gårdsplassen?
Fra Muhammad den femtes regjeringstid, i andre halvdel av trettenhundretallet: høydepunktet i nasridisk kunst, da de behersket alt og hadde råd til slikt filigran. Den er ikke fra dynastiets begynnelse, den er fra blomstringstiden, da riket var lite, men svært rikt og la alt i skjønnheten. Det beste laget de nettopp da de allerede ante at det ikke ville bli så mye mer.
Hvor kom løvene fra?
Her er det et vakkert mysterium. Noen forskere mener at de tolv løvene er eldre enn gårdsplassen, at de allerede fantes på tusentallet og at nasridene gjenbrukte dem; noen peker til og med på at de prydet palasset til en mektig jødisk vesir i datidens Granada. Det er ikke sikkert, men jeg liker tanken: steinløver som kanskje så mer enn ett kongerike passere før de havnet her.
Var gårdsplassen alltid bare naken marmor?
Kanskje ikke. Utgravningene tyder på at den midtre delen lå senket og var beplantet, med myrt og lave appelsintrær, slik at du når du spaserte, gikk nesten i høyde med tretoppene, mellom grønt og duft. Det du i dag ser så hvitt og åpent, var kanskje en liten nedsenket hage. Og fontenen, forresten, ble restaurert for noen år siden og begynte igjen å renne slik den skulle.
