Et kjølig rom i halvmørke med en åttekantet lanterne båret av åtte slanke søyler, som slipper en stråle av lys ned over et basseng. Det er en rolig, nesten musikalsk skjønnhet, og det er like greit å si med en gang at arabiske er de knapt: de var allerede i bruk i 1194, da Girona hadde vært kristen i århundrer.
Kristne som kopierte den beste modellen som fantes
Navnet kommer av at de uten blygsel kopierte modellen fra de romerske og islamske badene, som var de beste i sin tid. I det kristne Europa på 1100-tallet fantes det ingenting som kunne måle seg med dem når det gjaldt badeanlegg, så den som ville bygge et godt bad, hadde ikke noe annet forbilde.
Det sier mye om hvordan kulturell overføring faktisk fungerte i middelalderen, langt mer pragmatisk enn det som vanligvis fortelles: man tok i bruk det som virket, uansett hvor det kom fra, og teknisk prestisje veide tyngre enn den religiøse grensen.
Det som derimot er helt andalusisk, er følelsen av rommet: halvmørket, vannet, lyset som siles ned ovenfra og det lille sentrale tempelet som organiserer hele salen. Badets arkitektur søker en bestemt sanseeffekt, og her oppnås den like godt som i Granada eller Córdoba.
Ritualets gang, og hvem som reddet badene
Rommene gjennomgås i rekkefølgen til det gamle ritualet, som er den samme som i de romerske termene. Først apodyterium, garderoben, som er rommet med det lille tempelet og lanternen, det vakreste rommet i hele anlegget. Deretter frigidarium, med kaldt vann; tepidarium, lunkent; og caldarium, varmt.
Under alt dette ligger hypokaustum: kammeret der den varme luften fra en ovn sirkulerte under gulvet og varmet opp gulv og vegger. Det er ren romersk teknologi, i drift i en bygning fra 1100-tallet.
Badet var ikke bare hygiene. Det var nytelse og sosialt liv: stedet der man snakket forretninger, inngikk avtaler og fordrev tiden, en luksus som middelalderbyen unnet seg og som den senere mistet i århundrer.
At bygningen har overlevd i sin helhet, skyldes i stor grad et tilfelle: i århundrer var den innestengt i kapusinernonnenes kloster, som brukte anlegget til sine egne formål, og klostermuren rundt beskyttet den mot riving. Da klosteret forsvant, var juvelen der fortsatt.
Ikke gå glipp av
De er ikke arabiske
De var allerede i bruk i 1194, da Girona hadde vært kristen i århundrer. De kopierer den islamske og romerske modellen.
Det lille tempelet og lanternen
Åtte slanke søyler som bærer en åttekantet lanterne over bassenget i garderoben. Det beste i hele anlegget.
Hypokaustum
Under gulvet sirkulerer varm luft fra en ovn. Romersk teknologi i en bygning fra 1100-tallet.
Et kloster reddet dem
De ble innestengt i kapusinernonnenes kloster, og den muren beskyttet dem mot riving.
Slik passer det inn i besøket ditt i Girona
Den som restaurerte dem i 1929, var Rafael Masó fra Girona, en av de store arkitektene i katalansk noucentisme, og familiehuset hans kan også besøkes i byen. Det var det inngrepet som brakte anlegget tilbake til en presentabel stand.
De ligger ved Portal de Sobreportes, byporten av romersk opprinnelse, og et par skritt fra Sant Feliu-basilikaen. Herfra begynner den nordlige delen av gamlebyen: Sant Pere de Galligants, Jardins dels Alemanys og oppstigningen til bymuren.
Besøket er kort, tjue minutter, og inngangen er rimelig. Det lønner seg å komme når sola står høyt, fordi effekten av lanternen over bassenget avhenger av sollyset som faller inn ovenfra, og på en overskyet dag forsvinner halvparten.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kunne en slik bygning overleve helt intakt til i dag?
Delvis takket være noen nonner. I århundrer lå badet innestengt i kapusinernonnenes kloster, som brukte anlegget til sine egne formål, og den klostermuren rundt beskyttet det mot riving. Da klosteret forsvant, sto den gamle juvelen der fortsatt og ventet på at Masó skulle redde den.
