Et slankt tårn på fiskekaien, på den andre siden av vannet, som nesten alle tar for et klokketårn i en kirke. Det er det ikke: det ble bygget i 1772 som fyr, et av de første i det vestlige Middelhavet, og i mer enn hundre år var flammen det siste sjøfolkene så når de dro ut, og det første de kjente igjen når de kom tilbake. Da det ble foreldet, rev man det ikke: man tok bort lyset og satte opp et ur med fire urskiver. Fyret begynte å vise tiden for kvarteret.
Et fyr fra før elektrisiteten
Se for deg innseilingen til en havn uten et eneste elektrisk lys langs hele kysten. Skipene som kom om natten, famlet seg frem mot havneinnløpet, og å gå på grunn mot moloen var en reell og hyppig risiko. Tårnet ble reist nettopp for det, med en lykt som først ble drevet med olje og senere med andre brensler.
Byggingen i 1772 faller sammen med den store bourbonske ombyggingen av Barcelonas havnefront, den samme operasjonen som noen år tidligere hadde skapt Barceloneta. Hele denne biten av byen – kvarter, kirke, kaier og fyr – er et opplysningstidens militærprosjekt gjennomført på noen få tiår.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det bygget et nytt og mye kraftigere fyr på Montjuïc, med bedre rekkevidde og bedre plassering. Dette ble stående uten funksjon. I stedet for å rive det satte man opp et ur med fire urskiver, én på hver side, og det fortsatte å tjene kvarteret på en annen måte.
Fiskekaien
Ved foten av tårnet ligger Moll dels Pescadors, og den er fortsatt i drift: herfra drar den lille fiskeflåten Barcelona har igjen, ut på fiske, noen få dusin båter mot flere hundre for et århundre siden. Det er det siste som er igjen av virksomheten som hele kvarteret har sitt opphav i.
Når de kommer tilbake sent på ettermiddagen, losses kassene, og fisken auksjoneres bort nesten rett fra båten. Det er ikke et show satt opp for noen: det er en fiskeauksjon i full drift, og å se den fra utsiden er noe av det mest autentiske du kan gjøre langs havnefronten.
Selve tårnet kan ikke besøkes: det ligger i et havneområde med begrenset adgang. Du ser det svært godt fra promenaden på Moll de la Barceloneta, fra Port Vell og fra terrassen på Palau de Mar, som trolig er det beste stedet å fotografere det fra med kvarteret i bakgrunnen.
Ikke gå glipp av
Et fyr fra 1772
Et av de første i det vestlige Middelhavet, med oljelykt. Det ledet skip uten et eneste elektrisk lys rundt seg.
Fire urskiver i stedet for en flamme
Da Montjuïc tok over jobben, fikk det et ur. Det ble ikke revet.
Flåten som er igjen
Noen få dusin båter drar fortsatt ut fra kaien ved siden av. For et århundre siden var de flere hundre.
Auksjonen rett fra båten
Sent på ettermiddagen, når de kommer tilbake. En ekte fiskeauksjon, ikke et show.
Slik passer det inn i besøket ditt i Barcelona
Det er et stopp for å se, ikke for å gå inn, og passer inn i spaserturen fra Port Vell til stranden langs vannet. Det er synlig fra flere punkter på ruten, og det er verdt å legge merke til det, for ellers passerer det som et hvilket som helst tårn.
Spaserturen langs Moll de la Barceloneta, med tårnet og båtene på den ene siden og takene i kvarteret på den andre, er blant de hyggeligste turene i byen og blant de minst trafikkerte: nesten alle går langs strandpromenaden, som ligger på den andre siden av kvartalet.
Er du interessert i dette laget av sjøfartshistorie, kan du fullføre det i Drassanes Reials, ved Mirador de Colom: de gotiske verftene fra 1200-tallet der galeiene ble bygget, med en kopi i full størrelse av kongegaleien fra Lepanto inne.
Ofte stilte spørsmål
Finnes det fortsatt fiskere på den kaien?
Ja, selv om det blir færre og færre. Ved foten av det tårnet ligger fiskerkaien, og derfra drar den lille flåten Barcelona har igjen, fortsatt ut på fiske. Når de kommer tilbake, i skumringen, losser de kassene, og den ferske fisken auksjoneres bort nesten rett fra båten, slik det alltid har vært gjort. Det er fint å tenke på at det i en så stor og turistpreget by fortsatt finnes noen menn og kvinner som lever av å hente fisk opp fra det samme havet du har foran deg.
