Det er en liten plass, nesten en lukket gård, og den samler mer historie per kvadratmeter enn noe annet sted i byen. På den ene siden universitetsfasaden i plateresk; rett overfor Escuelas Menores; i midten statuen av Fray Luis de León; og på murene røde inskripsjoner som har stått der i århundrer. Hele den kastiljanske lærdommen fra den spanske gullalderen fikk plass i dette rektangelet.
Steinen fra Villamayor
Alt rundt denne plassen er bygget av det samme materialet, og det forklarer hvorfor Salamanca ser gyllen ut: piedra de Villamayor, en sandstein brutt noen kilometer unna som har en avgjørende egenskap. Når den kommer ut av bruddet, er den myk og lar seg hogge nesten som tre.
Den mykheten er det som gjorde detaljnivået i platereskstilen mulig. Ingen steinhogger kunne ha hogd en fasade som universitetets i granitt med verktøyet fra 1500-tallet; i Villamayor-stein gikk det, fordi steinen gir etter.
Og etterpå herder den. I kontakt med luften oksiderer jernet i den og danner en hard skorpe som beskytter den og gir den den gylne tonen som forsterkes i solen og skifter gjennom dagen. Altså: myk for å bearbeides, hard for å vare.
Fray Luis og vítores
Statuen i midten forestiller Fray Luis de León, professor ved dette universitetet, fengslet i nesten fem år av inkvisisjonen for å ha oversatt Høysangen til kastiljansk, og deretter satt tilbake i professoratet sitt. Han ser mot universitetsfasaden, med ryggen mot Escuelas Menores.
På murene står inskripsjoner malt i rødt med ordet «Víctor» og noen initialer. Det er vítores, og de feiret at en student hadde oppnådd doktorgraden. De ble malt med okseblod blandet med olje, og doktoranden måtte betale for oksen, festen og pigmentet.
Den detaljen sier ganske mye om universitetet på den tiden: å ta doktorgraden var dyrt, og mange hadde ikke råd selv om de hadde fortjenesten. De vítores som fortsatt er synlige rundt i gamlebyen, er i bunn og grunn en liste over dem som hadde råd til å betale.
Ikke gå glipp av
Myk å hogge, hard etterpå
Steinen fra Villamayor kommer myk ut av bruddet og herder i kontakt med luften. Derfor ble platereskstilen mulig.
Det gylne er rust
Jernet i steinen oksiderer i luften og danner en skorpe som beskytter den og gir den fargen som skifter med solen.
Vítores i okseblod
De røde inskripsjonene feiret doktorgrader. Doktoranden betalte for oksen, festen og pigmentet.
Fray Luis ser mot fasaden
Statuen i midten forestiller professoren som inkvisisjonen fengslet i nesten fem år, og som vendte tilbake til professoratet sitt.
Slik passer det inn i besøket ditt i Salamanca
Den ligger tre minutter fra Rúa Mayor og Casa de las Conchas, og den er midtpunktet i universitetsanlegget. Herfra går du inn til universitetet og Escuelas Menores, og like ved ligger Palacio de Anaya og de to katedralene.
Selve plassen er gratis og åpen, og det er her du leter etter frosken på fasaden. Sett deg ned en stund: det er nesten ingen biltrafikk her, og akustikken er spesiell fordi plassen er så innesluttet.
Tidspunktet er midt på formiddagen eller sent på ettermiddagen, når det lave lyset tegner opp relieffet i fasadene. Midt på dagen blir steinen flat, og mye av steinhoggerarbeidet slutter å være lesbart.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kan man hugge ut så mange detaljer i en så myk stein?
Det er Salamancas hemmelighet. Steinen kommer fra steinbruddene i Villamayor, like her ved, og når den nettopp er tatt ut, er den myk og fuktig, nesten som såpe: steinhoggeren bearbeider den med kniv og får fram umulige kniplinger. Men når den blir stående i luften, tørker og herdes den litt etter litt, til den er fast som fjell. Derfor kunne steinhoggerne våre tillate seg slik filigran: de hogg i fersk stein, vel vitende om at tiden ville gjøre den til ekte stein.
