Det er kjent som Colegio de los Irlandeses fordi det i nesten hundre år, fra 1838, utdannet prestestudenter fra Irland, men det egentlige navnet er Colegio Mayor de Santiago Apóstol, og det ble grunnlagt i 1519 av erkebiskop Alonso de Fonseca. Gården er trolig det reneste renessanserommet i Salamanca, og den ble tegnet av Diego de Siloé, en av de store i den spanske renessansen.
En gård av Siloé
Gården er hovedverket: to etasjer med buerekker på søyler, med rundbuer i nederste etasje og flate buer oppe, medaljonger i sviklene og proporsjoner så avmålte at helheten gir en ro som intet annet rom i byen oppnår.
Diego de Siloé kom fra arbeid i Italia og tok med seg en klassisisme som var langt mer ortodoks enn den dekorative platereskstilen som dominerte i Salamanca. Her er det ingen ornamental overmetning: her er det orden, rytme og måtehold, og den forskjellen merker du straks du kommer inn.
Kapellet har et alterskap av Alonso Berruguete, den viktigste billedhuggeren i den spanske renessansen, med tavler og skulpturer av betydelig uttrykkskraft. Det er et verk i toppklasse som svært få forbinder med denne bygningen.
De fire store kollegiene, og hvorfor de betydde noe
Salamanca hadde fire store kollegier, institusjoner med egne inntekter, vedtekter og selvstyre, som valgte ut et svært lite antall stipendiater og ga dem husrom, kost og et nettverk for livet. Dette var ett av dem, sammen med San Bartolomé, Cuenca og Oviedo.
Fra disse kollegiene kom i århundrer biskopene, dommerne ved de høye domstolene og de øverste embetsmennene i den kastiljanske forvaltningen. Å være kollegiat betydde at fremtiden var sikret, og systemet ble til slutt så lukket og innavlet at kronen reformerte det på 1700-tallet.
Navnet Irlandeses kom mye senere: på 1800-tallet tok bygningen imot katolske studenter fra Irland som ikke kunne utdanne seg i hjemlandet på grunn av de britiske straffelovene. Den bruken varte langt inn på 1900-tallet, og det er den som har festet seg til bygningen i den lokale hukommelsen.
Ikke gå glipp av
Gården er tegnet av Siloé
Ortodoks klassisisme hentet fra Italia, uten den ornamentale overmetningen i den dominerende platereskstilen. Det merkes når du kommer inn.
Et alterskap av Berruguete
I kapellet, laget av den viktigste billedhuggeren i den spanske renessansen. Svært få forbinder det med denne bygningen.
Ett av de fire store kollegiene
Institusjoner med egne inntekter og vedtekter som fostret biskoper og høye embetsmenn. Systemet ble til slutt reformert fordi det var innavlet.
De irske studentene kom senere
På 1800-tallet tok det imot katolske studenter som ikke kunne utdanne seg i Irland på grunn av de britiske straffelovene.
Slik passer det inn i besøket ditt i Salamanca
Det ligger i nordvestkanten av gamlebyen, ti minutter fra Plaza Mayor og fem fra Palacio de Monterrey. Det er den minst besøkte delen av det historiske sentrum, og bygningen får bare en brøkdel av besøkene som universitetsanlegget får.
I dag tilhører det Universidad de Salamanca, som bruker det som studentbolig og til internasjonale kurs, og du kan gå inn i gården og kapellet i besøkstiden. Billetten er rimelig, og besøket tar en halvtime.
Det er stoppet som lønner seg for deg som allerede har sett det åpenbare og vil ha noe mer. Etter en formiddag med overlesset plateresk fungerer denne gården som en hvile for øyet, og det er nettopp grunnen til å ta den til slutt og ikke i begynnelsen.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke var disse fire Colegios Mayores?
Se her, de var eliten av eliten. Det eldste, San Bartolomé, ble grunnlagt i 1401 av biskop Diego de Anaya; deretter kom Cuenca, Oviedo og dette, Santiago eller Fonseca, i 1519. Bare fire i hele byen, med sine stipender, sine inntekter og sine privilegier: å komme inn på et av dem var ikke bare å studere, det var nesten å kjøpe billetten til makten.
Og hva skjuler kollegiets kapell?
En skatt nesten ingen leter etter: altertavlen på høyalteret ble hugget av Alonso Berruguete rundt 1529, og Berruguete er for mange den beste billedhuggeren i spansk renessanse, sønn av en maler og utdannet i Italia med det han lærte av å se på Michelangelo. At et studentkollegium hadde en slik altertavle, forteller deg hvilke pengesummer og hvilken smak don Alonso de Fonseca rådet over. Får du kikket inn, ikke gå glipp av den.
