En haug ut mot havet med en håndfull hvitkalkede fiskerhus og, på toppen, de gamle kornmøllene med steintårnene sine. Det er et av de eldste hjørnene i Palma og et av dem med mest karakter, og silhuetten var det første sjøfolkene så når de kom tilbake til havn.
Møller der vinden blåser best
Navnet kommer fra sivet som vokste på denne sumpete bredden, og på haugen vokste det for flere hundre år siden fram et kvarter for fiskere og sjøfolk: enkle hus, hvitkalket, tett i tett i smug som går ned mot vannet.
Møllene ble plassert her av rent tekniske grunner: høyt oppe og vendt mot bukten er det der vinden blåser best, og med den vinden drev vingene kvernsteinene som gjorde kornet om til mel for hele kvarteret. Plasseringen er ikke pittoresk, den er funksjonell.
Mekanismen har en detalj som overrasker: møllen dreide ikke i sin helhet, bare capell, trehetten øverst, som mølleren snudde med en lang bjelke utenfra til den sto mot brisen. På de seks vingene bandt man seil av lerret som på en båt, og man reefet inn mer eller mindre duk alt etter om det blåste svakt eller sterkt.
Beskyttet mot spekulasjon
Det seilsystemet sier mye: de mallorcanske møllene ble betjent av sjøfolk som brukte nautisk kunnskap på land. Å regulere duken etter vindstyrken er nøyaktig det man gjør på en seilbåt.
Hele området er vernet som kulturminne av særlig interesse, og det vernet er ingen formalitet: i en by der presset fra eiendomsutviklingen på havnefronten er enormt, er det det eneste som hindrer at både møllene og de små husene forsvinner.
Palma har mistet mange av sine historiske møller — en gang hadde byen flere titalls spredt rundt i omegnen — og de som fortsatt står, ligger nesten alle her og i bydelen Es Molinar, i den andre enden av bukten.
Kvarteret går du gjennom på tjue minutter: det er lite, bratt og med smug som vender ut mot vannet. Det er ingen monumenter å besøke, det er en stemning å oppleve, og det setter man pris på i en så besøkt by.
Ikke gå glipp av
Vinden er grunnen
Høyt oppe og vendt mot bukten blåser det best. Møllene står her av tekniske grunner, ikke estetiske.
Bare hetten dreide
Trehetten, capell, ble snudd med en bjelke utenfra. Møllen beveget seg ikke i sin helhet.
Vinger med båtseil
Man bandt lerret til de seks vingene og reefet etter vinden. Nautisk kunnskap på land.
Vernet ved lov
Kulturminne av særlig interesse. Det er det eneste som bremser eiendomspresset på havnefronten.
Slik passer det inn i besøket ditt i Palma
Det ligger mellom Paseo Marítimo og Santa Catalina-kvarteret, fem minutter oppover fra markedet. Den naturlige ruten er markedet, gatene i Santa Catalina, Es Jonquet og ned til havnepromenaden.
Tidspunktet er solnedgangen, med vingene avtegnet mot himmelen og lyset som faller over bukten. Herfra ser du også silhuetten av gamlebyen og av katedralen i bakgrunnen.
Møllene kan ikke besøkes innvendig, bortsett fra i enkelte unntak. Det man gjør, er å gå opp, se seg om og kikke inn i smugene: et stopp på tjue minutter, gratis og når som helst.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan fikk de vingene til alltid å vende mot vinden?
Møllen dreide ikke i sin helhet: bare capell, trehetten på toppen, dreide, og mølleren styrte den med en lang bjelke fra utsiden til den vendte mot brisen. På de seks vingene ble det surret seil av lerret som på en båt, og man rullet inn mer eller mindre duk etter om det blåste svakt eller sterkt. Sjøfolk som malte korn med sjømannsteknikk.
