En trekantet promenade med havet nesten helt inntil føttene, og det beste stedet å begynne å forstå Palma: i flere hundre år levde byen med ryggen mot øya og ansiktet mot dette vannet. Her kom hveten, oljen, silken, korallene og nyhetene fra hele verden inn.
En by som så mot havet, ikke mot landet
Palma vokste ikke på grunn av jordbruket, men på grunn av beliggenheten: en havn midt i det vestlige Middelhavet, på ruten mellom halvøya, Nord-Afrika og Italia. Det geografiske faktumet forklarer alt det andre, også arkitekturen.
Det var kjøpmennene som satset formuen på et skip, som reiste de vakreste steinene i byen. Lonja, Consolat de Mar og mange av palassene i gamlebyen er havets penger omgjort til gotikk.
Og syklusen gjentok seg seks hundre år senere med et annet produkt. Da turismen tok av på begynnelsen av 1900-tallet, var det igjen havet som brakte rikdommen, og igjen ble den til arkitektur: denne gangen modernistisk, med fargerik keramikk og fasader som ser ut til å smelte i solen.
Promenaden ble vunnet fra havet
Inntil for litt over hundre år siden var Palma lukket inne bak renessansemurene sine, som stupte loddrett ned i vannet. Det fantes ingen promenade: det fantes en mur og bølger som slo mot den.
Rivingen begynte i 1902, som en del av den generelle bølgen av riving av bymurer som gikk over de spanske byene, og havnefronten ble gradvis fullført med utfyllinger. Når du går her, går du altså bokstavelig talt der det før bare var hav.
Av ringmuren overlever strekningen Dalt Murada, som kroner kanten av gamlebyen ved katedralen og kan gås på oppå. Det er den eneste måten å få et inntrykk av hvor høy muren egentlig var over vannet.
Mot vest, avtegnet mot himmelen, ser du møllene i Es Jonquet, det gamle fiskerkvarteret bygd på en høyde. De malte kornet som kom inn gjennom denne samme havnen: havets by oppsummert i ett postkort.
Ikke gå glipp av
Palma levde med ansiktet mot havet
Her kom hvete, olje, silke, koraller og nyheter inn. Byens gotikk er havets penger.
Promenaden er vunnet land
Fram til 1902 stupte muren loddrett ned i vannet. Den ble revet og fylt ut: du går der det var bølger.
Dalt Murada
Den eneste bevarte strekningen av renessansemuren, ved katedralen, og den kan gås på oppå.
Møllene i vest
Es Jonquet, fiskerkvarteret på høyden. De malte kornet som kom inn gjennom denne havnen.
Slik passer det inn i besøket ditt i Palma
Det er det naturlige utgangspunktet for runden i området rundt Lonja og Born. Herfra når du på fem minutter Lonja, Consolat de Mar og, oppover, Paseo del Born.
I den andre retningen henger det sammen med S'Hort del Rei, katedralen og Parc de la Mar, så det fungerer som et hengsel mellom de to monumentale områdene i Palma.
Promenaden har skygge fra trærne og benker, noe som betyr noe om sommeren. Og ved solnedgang, med solen som går ned over havnen og mastene, er den et av de beste stedene i byen for ikke å gjøre noe som helst.
Ofte stilte spørsmål
Visste du at denne promenaden ble vunnet fra havet?
Inntil for drøyt hundre år siden var Palma innestengt bak renessansemurene sine, som stupte loddrett ned i vannet. De begynte å rive dem i 1902, og sjøfronten ble fullført litt etter litt med utfyllinger, så du går der det før bare var bølger. Av den befestede bykjernen er strekningen Dalt Murada, ved katedralen, bevart.
Og de vindmøllene man ser mot vest?
Det er Es Jonquet, det gamle fiskerkvarteret bygd på en åsrygg, med en håndfull restaurerte kornmøller som tegner seg mot himmelen. De malte kornet som kom inn gjennom denne samme havnen: byen ved havet, oppsummert i et postkort.
