Å spise i Mérida: dehesa, grønnsaker fra Guadiana-dalen og Ribera del Guadiana
Iberisk skinke av eikenøttfôrede griser, torta del Casar, tomat og paprika fra vannet jord og en vinbetegnelse som har blitt mye bedre. Hva du bør bestille og hvor, med varmen som en faktor.
Kjøkkenet i Mérida er ekstremaduransk etter boka – dehesa, iberisk gris, lam, pimentón –, men med et eget særpreg: her finnes det elv og vanning. Vegas del Guadiana er et av de store grønnsaksområdene i Spania, og det bringer grønnsaker og frukt inn på menyen som har mindre plass i det tørre Extremadura.
Med førti grader ute snus den logiske rekkefølgen: ekstremaduransk gazpacho midt på dagen og caldereta eller grillet kjøtt til middag, når det blir kjøligere.
Det dehesaen gir
Iberisk gris, lam og pimentón.
Iberisk gris fôret på eikenøtter er provinsens store produkt. Dehesaen – det landskapet av steineik og beitemark du ser fra toget – er det naturlige leveområdet: dyret beiter fritt i montanera-sesongen, mellom oktober og mars, og det er den kosten og den mosjonen som gir den karakteristiske marmoreringen av fett.
I tillegg til skinken er ferske stykker på grillen langt vanligere på menyene i Extremadura: presa, secreto, pluma, carrillera. Og spekematen, med pimentón de la Vera som fellesnevner: lomo, salchichón, chorizo og morcón.
Pimentón de la Vera har egen opprinnelsesbetegnelse og tørkes i røyk fra ved av eik eller steineik, noe som gir den en røkt smak ingen annen paprika har. Den finnes i grytene, i marinadene, i migas og i pølsene: den er signaturen til hele regionens kjøkken.
Av lam er det ekstremaduransk caldereta, en gryte kokt med dyrets egen most lever, som er det som gir tykkelsen og smaken. Og migas, gjeterkost: tørt brød, hvitløk, pimentón og torreznos, sprøstekt flesk, noen ganger servert med druer for å bryte fettet.
Sentrum av det levende Mérida, med Santa María-konkatedralen og uteserveringene der man spiser lunsj og middag. Rundt plassen og i gågatene som går ut fra den, ligger nesten alle spisestedene, og det er fem minutter til Diana-tempelet og den romerske broen.
Torta del Casar er osten du må smake: merinosau, vegetabilsk løpe av kardon i stedet for animalsk løpe, og derfor en ostemasse som aldri stivner helt. Den serveres hel, man skjærer opp et lokk på toppen og spiser den med skje eller smører den på brød. Den har en bitter tone som kommer fra selve kardonen.
I nærheten lages også torta de la Serena, svært lik, fra traktene sør i Badajoz. Begge har opprinnelsesbetegnelse, og begge er mye billigere her enn utenfor regionen.
Og så er det grønnsakene. Vegas del Guadiana er et av de store vanningsområdene i Spania – industritomat, paprika, mais, ris, frukttrær –, og om sommeren merkes det på menyene: ekstremaduransk gazpacho, som er grovere og mer oppkuttet enn den andalusiske, tomatsalater og grillet paprika.
Til drikke er det opprinnelsesbetegnelsen Ribera del Guadiana, provinsens egen, med rødviner av tempranillo, garnacha og lokale druer som har blitt enormt mye bedre de siste to tiårene, og som har svært rimelige priser. På tradisjonelle vertshus finner du også pitarra-viner, laget i store leirkrukker.
Området rundt tempelet og Calle Sagasta samler en god del av tapasbarene i sentrum, og har den fordelen at man spiser middag med de opplyste romerske søylene foran seg. Det er et av få steder der monument og uteservering virkelig deler plassen.
Spisestedene ligger samlet på Plaza de España, i gågatene som går ut fra den, og rundt Diana-tempelet. Det er et lite område, og alt ligger fem til ti minutters gange fra ethvert monument i sentrum.
Varmen bestemmer rekkefølgen på måltidene. Om sommeren, med over førti grader, er det fornuftig å spise lett midt på dagen – gazpacho, salat, litt iberisk skinke – og spare caldereta, migas eller grillet kjøtt til middagen, som i Extremadura spises sent og ute.
Under festivalen for klassisk teater, i juli og august, flyttes middagene, og mange steder holder åpent lenger for publikummet som kommer ut fra forestillingene etter midnatt. Det lønner seg å bestille bord de kveldene, for byen blir full.
Og et kjøperåd: torta del Casar og iberisk skinke koster en god del mindre her enn i Madrid eller Barcelona. Tar du med deg ost hjem, husk at det er et levende produkt som ikke tåler mange timer innestengt i en koffert om sommeren.
Ofte stilte spørsmål
Hva må man absolutt smake i Mérida?
Torta del Casar, iberisk gris fôret på eikenøtter – og ikke bare skinke: de ferske stykkene på grillen er utmerkede og svært vanlige på menyen –, caldereta av lam og, om sommeren, ekstremaduransk gazpacho. Til drikke en rødvin fra Ribera del Guadiana, provinsens opprinnelsesbetegnelse.
Hvordan spiser man torta del Casar?
Hel, ved å skjære opp et rundt lokk på toppen og spise den med skje eller smøre den på brød, for inni er den kremet, nesten flytende. Den skjæres ikke i skiver. Konsistensen skyldes den vegetabilske løpen av kardon som brukes i stedet for animalsk løpe, og det er også derfra den bitre tonen kommer.
Hva er ekstremaduransk gazpacho?
En grovere og mer oppkuttet versjon enn den andalusiske: i stedet for en fin, jevn suppe har den tomat, paprika, agurk og løk i biter, med brød, olje og eddik. Det er landsens mat og sommermat, og i Vegas del Guadiana, et av de store grønnsaksområdene i Spania, lages den med råvarer fra selve distriktet.
Er vinen fra Extremadura god?
Den har blitt enormt mye bedre de siste to tiårene. Betegnelsen Ribera del Guadiana produserer rødviner av tempranillo, garnacha og lokale druer med svært godt forhold mellom pris og kvalitet, og også hvitviner. I tillegg finnes pitarra-vinene, laget på tradisjonelt vis i store leirkrukker, mer ujevne, men svært særpregede.
Hvor bør man spise i Mérida?
På Plaza de España og i gågatene som går ut fra den, og rundt Diana-tempelet, der man spiser middag med de opplyste romerske søylene foran seg. Det er et lite område, og alt ligger fem til ti minutter fra ethvert monument i sentrum.
Hvordan legger man opp måltidene i varmen?
Ved å snu den vanlige rekkefølgen. Med over førti grader er det lurt å spise lett midt på dagen – gazpacho, salat, iberisk skinke – og la caldereta, migas eller grillet kjøtt vente til middagen, som i Extremadura spises sent og ute. Under teaterfestivalen om sommeren holder mange steder åpent lenger, og det lønner seg å bestille bord.
Praktisk informasjon
ProduktetIberisk gris fra dehesaen fôret på eikenøtter: skinke og ferske stykker på grillen – presa, secreto, pluma.
OstenTorta del Casar, av sauemelk og vegetabilsk løpe. Den åpnes på toppen og spises med skje.
KrydderetPimentón de la Vera, røkt med ved av eik eller steineik, med egen opprinnelsesbetegnelse.
RetterCaldereta av lam, ekstremaduransk migas og ekstremaduransk gazpacho, grovere enn den andalusiske.
VinRibera del Guadiana, provinsens opprinnelsesbetegnelse. Og pitarra på tradisjonelle vertshus.
OmråderPlaza de España, gågatene i sentrum og området rundt Diana-tempelet.
🎧 Med Viavoy
Gå gjennom Merida og lytt i ditt eget tempo
Last ned Viavoy og gå gjennom Merida offline, når du vil.