Inne finnes tre ting som alene rettferdiggjør reisen: Pórtico da Gloria, som Maestro Mateo fullførte i 1188, og som er toppen av europeisk romansk skulptur; krypten med apostelens grav, opphavet til alt; og botafumeiro, åtti kilo forsølvet messing som svinger mellom søylene i krysset. Og et romansk skip på nesten hundre meter som fortsatt er det samme som alltid under alle barokke tilføyelser.
Pórtico da Gloria
Den ligger rett bak Obradoiro-fasaden, beskyttet av den, og er et ensemble av over to hundre figurer hogd ut av Maestro Mateo og verkstedet hans gjennom to tiår, fullført i 1188 slik den selv sier i innskriften sin. Det er et av få romanske verk der vi kjenner både opphavsmannen og datoen nøyaktig.
Det som gjør den enestående, er ikke størrelsen, men hvor menneskelige figurene er. De tjuefire eldste fra Johannes' åpenbaring holder ekte musikkinstrumenter fra tiden, stemmer dem og snakker med hverandre; profetene på midtpilaren smiler, gestikulerer og ser på hverandre. I den tidligere romanikken er figurene stive og hieratiske: her er de for første gang levende.
Etter en lang restaurering ble den opprinnelige bemalingen gjenvunnet, og der ligger overraskelsen: portalen var malt i sterke farger, og å se den slik river ned forestillingen om den nakne steinen vi forbinder med romanikken. I dag besøkes den med forhåndsbestilling og i små grupper.
Botafumeiro og graven
Botafumeiro veier rundt åtti kilo fylt og henger i et tau på over tretti meter. Den settes i bevegelse av åtte menn kalt tiraboleiros, som drar samtidig i et system av trinser til røkelseskaret når tjue meters høyde og nærmer seg sytti kilometer i timen i bunnpunktet.
Opphavet er mer praktisk enn liturgisk: middelalderens pilegrimer kom frem etter uker på veien uten å ha vasket seg og sov inne i kirken, så røyken hadde en åpenbar hygienisk funksjon og ga bedre luft. Den svinger ikke i alle messer, bare i de høytidelige og når noen betaler for det, så det lønner seg å sjekke kalenderen.
Under høyalteret ligger krypten med sølvskrinet som inneholder levningene som tilskrives apostelen. Adkomsten er en smal trapp bak alteret, køen går raskt, og besøket varer to minutter. Over alteret kan du i camarín omfavne apostelfiguren bakfra, en gest pilegrimene har gjort i åtte hundre år.
Ikke gå glipp av
Portalen var malt
Restaureringen gjenvant den opprinnelige bemalingen. Forestillingen om den nakne romanske steinen er en moderne misforståelse.
Figurer som snakker sammen
De eldste fra Johannes' åpenbaring stemmer ekte instrumenter fra tiden og snakker med hverandre. I den tidligere romanikken rørte ingen seg.
Åtti kilo i sytti i timen
Botafumeiro settes i bevegelse av åtte tiraboleiros. Den svinger ikke i alle messer: sjekk kalenderen.
Takene
Du går på steintakene mellom tårnene. Det er det minst kjente besøket og et av de beste.
Slik passer det inn i besøket ditt i Santiago
Du går inn fra Praza do Obradoiro eller fra de andre plassene, alt etter tidspunkt og besøksstrøm. Selve kirken har fri inngang; det som betales og bestilles separat, er Pórtico da Gloria, museet, takene og utgravningene.
Takene er det minst kjente besøket og et av de beste: du går på kirkens egne steintak, mellom tårnene, med hele byen under deg. Det går i tidsluker og med små grupper, så du må bestille i god tid.
Regn med en time til interiøret og en god time til hvis du legger til portalen og takene. Og ta hensyn til gudstjenestene: i messetiden begrenses turistadgangen, og i et hellig år mangedobles besøkstallet.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan ble det oppdaget at apostelen lå her?
Det er begynnelsen på alt. Tidlig på åttehundretallet, forteller de, så en eremitt ved navn Pelayo merkelige lys, som stjerner, skinne om natten over en ensom skog. Han varslet biskop Teodomiro, som gravde og fant en grav; han erklærte den for apostelen Jakobs grav. Kong Alfonso den andre kom fra Oviedo for å ære den, og ble dermed historiens første pilegrim. Uten de lysene ville det verken vært katedral, by eller Camino: ingenting av det du ser, ville eksistert.
Hvor kommer navnet Compostela fra?
Å, det er en vakker diskusjon som har vart i århundrer. Romantikerne sier at det kommer fra latin «campus stellae», stjernens mark, etter de lysene som ledet fram til graven. Men de mer nøkterne peker på «compostum», som betydde noe slikt som kirkegård eller gravsted. Altså: stjernemark eller gravmark. Når jeg krysser plassen om natten og steinen skinner våt, holder jeg meg helst til stjernene.
