Det er bildet av Mérida som går verden rundt: en scenefasade i to etasjer, med marmorsøyler og statuer mellom dem, som har stått i tjue århundrer. Og det merkeligste er ikke at den er bevart, men at den fortsatt er i bruk: siden 1933 har teatret hver sommer huset en festival for klassisk teater, så disse steinene hører fortsatt Sofokles som den første dagen.
Et teater nesten like gammelt som byen
Emerita Augusta ble grunnlagt i år 25 f.Kr. for å bosette veteranene — emeriti — fra to legioner som ble dimittert etter de kantabriske krigene. Knapt et tiår senere, rundt 16 eller 15 f.Kr., hadde byen allerede teater: det ble bygd på ordre fra Marcus Agrippa, Augustus' fortrolige og svigersønn.
Den farten er ingen bagatell. Roma grunnla ikke byer for så å utstyre dem: de ble utstyrt fra starten, fordi de offentlige bygningene var redskapet som lærte nylig innlemmede befolkninger å leve på romersk vis. Et teater var propaganda like mye som fritid.
Det var plass til rundt seks tusen mennesker, og de satt etter samfunnsklasse, med de fornemme nederst, ved orkestraen, og folket øverst. Tilskuerradene utnytter den naturlige skråningen på en høyde, som er den greske løsningen og den billigste: å grave inn i hellingen i stedet for å reise hele konstruksjonen.
Las Siete Sillas og gjenoppdagelsen
Fasaden du ser i dag, er ikke Agrippas, men en senere ombygging fra Trajans tid, langt mer monumental, med to søyleordener i marmor og nisjer til skulpturene. Det er den sene keiserlige versjonen som har gjort bygningen berømt.
I århundrer lå teatret begravd nesten helt opp til toppen av tilskuerradene. Bare noen murer stakk opp, og i Mérida var de kjent som Las Siete Sillas, «de sju stolene», fordi tradisjonen sa at sju mauriske konger hadde sittet der og delt byen mellom seg. Ingen ante hva som lå under.
Utgravningene begynte i 1910 og brakte hele anlegget fram i lyset. Det funnet forandret Mérida: det ble startpunktet for en systematisk byarkeologi som har fortsatt til i dag, og som har gjort byen til Spanias største bevarte romerske anlegg.
Og siden 1933 har teatret igjen fungert som teater. Sommerfestivalen er den eldste i sitt slag i Spania og fyller de opprinnelige tilskuerradene med gresk tragedie og latinsk komedie, på samme sted og med den samme akustikken som det ble tegnet for.
Ikke gå glipp av
Augustus' svigersønn lot det bygge
Marcus Agrippa, rundt 16-15 f.Kr., knapt ti år etter at byen ble grunnlagt.
Fasaden er senere
Den monumentale versjonen i to etasjer er en ombygging fra Trajans tid, ikke den opprinnelige.
Las Siete Sillas
Det lå begravd fram til 1910. Murene som stakk opp, ble tilskrevet sju mauriske konger som delte byen mellom seg.
I bruk siden 1933
Spanias eldste festival for klassisk teater fyller hver sommer de opprinnelige tilskuerradene.
Slik passer det inn i besøket ditt i Mérida
Teatret deler område med amfiteatret, som ligger vegg i vegg, og fellesbilletten dekker begge. De er byens viktigste besøk, og det lønner seg å sette av minst halvannen time til dem til sammen.
Rett overfor ligger Museo Nacional de Arte Romano, og den rekkefølgen — først bygningene, så museet — fungerer bedre enn den motsatte: de originale skulpturene fra scenefasaden står der, så du ser kopiene på plass og deretter de ekte verkene.
Lyset sent på ettermiddagen er det rette for å fotografere fasaden, fordi det treffer den rett forfra og får fram fargen i marmoren. Og reiser du i juli eller august, sjekk festivalprogrammet: å se en forestilling her ligner ikke på noe annet.
Ofte stilte spørsmål
Er statuene mellom søylene de ekte?
Nei, de er kopier. De originale skulpturene, med figurer av guder og av keiserfamilien, står trygt inne i Museo Nacional de Arte Romano. Her ble det satt opp kopier, slik at fasaden kan se ut som den gjorde den gang uten å sette de gamle verkene i fare.
