En høytidelig koloss av gyllen stein med søyler og kuppel som avtegner seg mot lyset fra havet. Det er øyas kulturtempel, det ble åpnet i 1890 med La Traviata, og interiøret skjuler en hemmelighet: freskene, glassmaleriene og lerretene er signert av maleren Néstor Martín-Fernández de la Torre.
Tre navn før det fikk dette
Det ble tegnet av arkitekten Francisco Jareño y Alarcón, byggearbeidet trakk ut fra 1867, og det ble ikke åpnet før i 1890, intet mindre enn med Verdis La Traviata.
Merkelig nok fikk det ikke dette navnet fra starten: først var det «Teatro Nuevo», så «Teatro Tirso de Molina», og først i 1902 ble det omdøpt til ære for Benito Pérez Galdós, som da levde og var på høyden av sin berømmelse etter den politiske skandalen rundt dramaet hans Electra.
Å oppkalle et teater etter en forfatter som fortsatt levde, og attpåtil fra Gran Canaria, var en tydelig erklæring av lokal stolthet. Galdós var født noen minutter herfra, i huset i gaten Cano, som i dag er museum.
Brannen i 1918 og Néstors fresker
Den 28. juni 1918 ødela en voldsom brann hele interiøret av tre. Fasaden, som ser så hel ut, bedrar: det som er inni, er en senere gjenoppbygging.
Gjenoppbyggingen havnet hos arkitekten Miguel Martín-Fernández de la Torre, som fullførte den mellom 1925 og 1928. Og her er juvelen: interiørdekorasjonen ble signert av broren hans, maleren Néstor Martín-Fernández de la Torre.
Hans er takfreskene, de modernistiske glassmaleriene og lerretene i Saint-Saëns-salongen, en overflod av farger og kanarisk fantasi. Néstor er trolig den viktigste kanariske kunstneren på 1900-tallet, og verkene hans ser du også i Pueblo Canario og i museet som bærer navnet hans.
Salongen heter Saint-Saëns av ren kjærlighet til dette stedet: den store franske komponisten Camille Saint-Saëns forelsket seg i Gran Canaria og tilbrakte flere vintre her rundt århundreskiftet, noen ganger inkognito, skjult bak navnet «Sannois» så ingen skulle kjenne ham igjen.
Teatret åpnet igjen 28. mai 1928 med Aida, og det lever fortsatt: hvert år huser det byens operafestival, og i 2007, etter en stor restaurering, ble det det første teatret i Spania som satte opp hele Wagners tetralogi på én uke.
Ikke gå glipp av
Åpnet i 1890 med La Traviata
Tegnet av Francisco Jareño, med byggearbeid som trakk ut fra 1867.
Fikk navnet sitt i 1902
Mens Galdós levde og var på høyden av sin berømmelse. Før het det Teatro Nuevo og Teatro Tirso de Molina.
Brant helt ut i 1918
En brann ødela hele interiøret av tre. Gjenoppbyggingen ble ferdig i 1928.
Interiøret ble malt av Néstor
Fresker, modernistiske glassmalerier og lerretene i Saint-Saëns-salongen. Du ser dem ikke fra gaten.
Slik passer det inn i besøket ditt i Las Palmas
Det ligger der Triana begynner, ved kløften Guiniguada, fem minutter fra Vegueta over elveleiet. Det er hengselen mellom de to historiske bydelene.
Den guidede omvisningen inne tar rundt førtifem minutter og er virkelig verdt det, for Néstors dekor ser du ikke fra gaten. Sjekk åpningstider og program.
Herfra starter Calle Mayor de Triana, og noen minutter unna ligger Casa-Museo de Galdós og kirken San Francisco.
Ofte stilte spørsmål
Hvem var Néstor, maleren bak freskene?
Néstor Martín-Fernández de la Torre var, for meg, den viktigste kanariske kunstneren på 1900-tallet. Symbolist, reisende, med sitt eget fargeunivers, satte han seg fore å skape et moderne bilde av øyene: ideen bak Pueblo Canario er hans, dette anlegget med tradisjonell arkitektur som du i dag besøker i Parque Doramas. Han døde ung, i 1938, og etterlot her, i taket i sin egen by, et av sine mest lysende verk. Når du går inn, tenk på at han dekorerte sitt eget hjem.
Hvorfor heter en sal Saint-Saëns?
Av ren kjærlighet til dette landet. Camille Saint-Saëns, den store franske komponisten, forelsket seg i Gran Canaria og tilbrakte flere vintrer her rundt overgangen mellom de to århundrene, noen ganger inkognito, skjult under navnet «Sannois» for at ingen skulle kjenne ham igjen. Han søkte klimaet, roen og det lyset som for ham lød som musikk. Byen takket ham ved å gi denne salen navnet hans. En berømt franskmann som valgte øya mi for å være lykkelig.
