Etter de trange gatene i gamlebyen åpner det seg plutselig en perfekt firkant av okerfarget stein, med sekstifire buer som lukker den på alle fire sider. Kontrasten er nøyaktig det arkitektene ville oppnå. Den er nyklassisistisk, fra 1800-tallet, og ble til som en lukket torghandelsplass, med all handelen beskyttet under arkadene. Derfor ser den ikke utover: den ser bare innover.
Tretti år for å reise en plass
Arbeidet startet rundt 1821, og plassen ble ikke innviet før i 1851. Tretti år med stans på grunn av karlistkrigene, mangel på midler og endrede planer, med flere generasjoner bilbaoboere som så den vokse stein for stein. Da den endelig åpnet, var byen som hadde bestilt den, blitt en annen by.
Typen er den lukkede kastilianske hovedplassen tilpasset nyklassisismen: rektangulær grunnplan, sammenhengende arkader, like fasader og adkomst gjennom buer i hjørnene. Den lukketheten hadde en praktisk funksjon – å beskytte markedet mot regnet, som her er konstant – og en kontrollfunksjon, for en lukket plass kan voktes med fire porter.
Legg merke til Bizkaias våpenskjold på en av sidene og den nesten tvangsmessige regelmessigheten i fasadene, uten en eneste balkong som bryter rytmen. Den ordenen er det som gjør at plassen visuelt fungerer som en sal under åpen himmel.
Søndager og pintxos
Søndag formiddag skifter den yrke. Den fylles av bord med frimerker, gamle mynter, gamle bøker, kapsler, samlekort, plater og planter: det er byens mest elskede samlermarked, og å gå inn i det er som å titte inn på et felles loft. Det starter tidlig og pakkes sammen ved middagstid.
Resten av uken er det noe annet som rår. Under disse buene ligger noen av de beste pintxos-barene i Bilbao, med diskene fulle av fat midt på dagen og om kvelden, og det lokale systemet er det samme som alltid: du tar én eller to per bar og går videre til neste.
Bak en av balkongene på plassen holder Euskaltzaindia til, Det kongelige akademiet for det baskiske språket, institusjonen som fastsetter og tar vare på baskisk. Mens folk nede spidder og skåler, avgjøres det der oppe, bak de vinduene, hvordan et ord skal skrives riktig.
Ikke gå glipp av
Sekstifire buer
En lukket torghandelsplass: like fasader på alle fire sider og adkomst bare gjennom buene i hjørnene.
Tretti års byggearbeid
Påbegynt rundt 1821 og innviet i 1851, med stans på grunn av karlistkrigene og mangel på midler.
Søndagsmarkedet
Frimerker, mynter, gamle bøker, kapsler og planter. Det starter tidlig og pakkes sammen ved middagstid.
Det baskiske språkakademiet
Euskaltzaindia holder til bak en av balkongene på plassen, rett over pintxos-diskene.
Slik passer den inn i besøket ditt i Bilbao
Den ligger i gamlebyen, to minutter fra Santiago-katedralen og fem fra Teatro Arriaga. Du kommer inn gjennom hvilken som helst av buene i hjørnene, og det er lett å gå forbi uten å se den hvis du ikke vet at den er der.
Planen som fungerer, er å spare den til aperitiff- eller middagstid, for det er da plassen gir mening. Midt på ettermiddagen på hverdager er den stille og tom, og selv om den er vakker, går du glipp av halvparten av hva den er.
Arkadene gir ly uansett hvor mye det regner, noe som slett ikke er uviktig i denne byen, så den er også det naturlige tilfluktsstedet når været plutselig slår om. På søndager: marked om formiddagen og pintxos etterpå.
Ofte stilte spørsmål
Ble den bygget raskt?
Langt ifra, det tok sin tid. Arbeidet startet rundt 1821, men mellom karlistkriger, mangel på penger og tusen stopp trakk det ut i tretti år: den ble ikke innviet før i 1851. Tenk deg flere generasjoner bilbaoere som så den vokse sakte fram, stein for stein, år etter år. Da den endelig åpnet, ble den straks byens store salong, og siden har den aldri sluttet å pulsere. Det gode, ser du, lot vente på seg.
Er det noe annet her enn barer?
Mer enn det ser ut til. Bak en av balkongene på plassen har Euskaltzaindia sitt sete, Det kongelige akademiet for det baskiske språket, huset der euskara blir tatt vare på og normert. Mens folk nede spiser småretter og skåler, sitter det altså noen oppe, bak de vinduene, og avgjør hvordan et ord skal skrives riktig på baskisk. Jeg elsker den kontrasten: festen og akademiet som deler den samme steingården. Typisk Bilbao, å blande alt.
