Hjertet i landsbyen og fremfor alt det eneste flate stedet i Albarracín: alt her er bakker, unntatt dette lille pusterommet der du endelig kan sette begge føttene på samme høyde. Plassen er liten, uregelmessig og ligger der den gamle muslimske souken, markedet, lå.
En souk som ble en storstue
Det er ingen tilfeldighet at livet samler seg akkurat her. Plassen ligger der souken, markedet fra muslimsk tid, lå, og siden den gang har den aldri sluttet å være landsbyens møtested.
Den kontinuiteten er vanlig: handelsplassene i en medina overlever eierskiftene fordi logikken som skapte dem – et tilgjengelig flatt område midt i bebyggelsen – fortsatt gjelder, uansett hvem som eier stedet.
Løft blikket mot tregalleriet som går langs hovedbygningen, en slags gjennomgående balkong som hviler på stolper. Derfra ble nyhetene ropt ut, festene fulgt og markedsmylderet overvåket.
Se for deg plassen på en markedsdag: buskapen som kommer ned fra fjellene, ulla som skifter hender, duften av nybakt brød og ved. Albarracín levde av vandrende husdyrhold i århundrer, og det var på denne plassen handlene ble sluttet.
Den rødlige steinen og solnedgangen
Fargen er landsbyens kjennetegn: en rødlig stein og en rødlig gips, farget av rodeno, den røde sandsteinen fra fjellene som ble brukt både til å bygge husene og til å kle dem.
Den fargetonen gir et helt spesielt varmt lys, særlig i solnedgangen, når det lave sollyset tenner fasadene. Det er da du skal være på denne plassen, og det er grunnen til at landsbyen har fått kallenavnet det røde Albarracín.
Helheten har vært fredet som Monumento Nacional siden 1961 og har i flere tiår vært kandidat til verdensarvlisten. Den middelalderske bykjernen er så godt som urørt, nesten uten moderne spor.
Derfor har den blitt en naturlig filmkulisse for film og fjernsyn: det er nok å sette opp et kamera på denne plassen for å gå fem århundrer tilbake i tid uten behov for kulisser. Hvis du synes du har sett den før på en skjerm, er det ingen tilfeldighet.
Ikke gå glipp av
Det eneste flate stedet i landsbyen
Alt i Albarracín er bakker, unntatt dette lille pusterommet i sentrum.
Den ligger der souken lå
Markedet fra muslimsk tid. Siden den gang har den aldri sluttet å være møtestedet.
Tregalleriet
En gjennomgående balkong på stolper der nyhetene ble ropt ut.
Det røde kommer fra rodeno
Den røde sandsteinen fra fjellene som husene ble bygd av og kledd med.
Slik passer den inn i besøket ditt i Albarracín
Den er landsbyens geografiske og sosiale sentrum, og stedet alle rutene starter fra: mot borgen og katedralen oppover, mot Santa María og elva nedover.
Stoppet tar femten eller tjue minutter, pluss den tiden du blir sittende og ta noe å drikke. Det er også her landsbyens barer og restauranter ligger, så den fungerer som base for dagen.
Og det er her du tar pausen før eller etter at du går opp til Torre del Andador, som er den skikkelige motbakken på runden og det beste utsiktspunktet av alle.
Ofte stilte spørsmål
Synes du at du har sett den før på en skjerm?
Det ville ikke vært rart. Med sin intakte middelalderbykjerne og knapt et moderne spor har Albarracín blitt et naturlig filmsett for kino og TV. Det holder å sette opp et kamera på denne plassen for å gå fem hundre år tilbake i tid uten behov for kulisser.
