En ås over elvesløyfen, med elva som slikker klippen der nede: det er det eldste og mest strategiske stedet i landsbyen, og her ble den muslimske festningen reist for mer enn tusen år siden. På 1000-tallet var den sete for et taifa-rike styrt av en berbisk familie, Banu Razín. Fra dem kommer navnet Albarracín.
Al Banu Razín, Razín-slektens land
Stedsnavnet er gjennomsiktig når du først vet det: Al Banu Razín, «Razín-slektens land», ble forvrengt i folkemunne til det ble Albarracín. Hver gang landsbyen nevnes, nevner man uten å vite det de berbiske herrene.
Riket deres var et av de mindre taifa-rikene som al-Andalus ble splittet opp i etter at kalifatet i Córdoba falt på 1000-tallet. Lite, fjellendt og vanskelig å innta, overlevde det mer takket være geografien enn takket være styrken.
Kikk ut, og du ser den militære logikken på to sekunder: herfra kontrollerer du elva, kløfta og den eneste landtungen som fører inn til landsbyen. Den som hadde denne klippen, hadde Albarracín.
Den selvstendigheten varte lenge. Ikke engang under kristent styre bøyde den seg: den var et eget herredømme til kong Pedro III av Aragón i 1284 beleiret byen og innlemmet den i kronen. Mer enn hundre år uten å adlyde verken Castilla eller Aragón.
Et andalusisk kvarter under bakken
Utgravningene har avdekket et helt andalusisk kvarter inne i anlegget: palassets sentrale gårdsplass og boligrom, et hammam med hypokaust – badet og varmesystemet under gulvet – og den gamle brønnen.
Hypokausten er særlig interessant fordi det er romersk teknologi som de islamske badene overtok og perfeksjonerte: varm luft som sirkulerer under et gulv hevet på små pilarer. Å se en bevart i en fjellborg er ikke vanlig.
Alt dette lever side om side med ombyggingene de kristne gjorde senere, da borgen skiftet eiere. Anlegget er dermed en lesbar lagdeling: andalusisk festning nederst, kristen tilpasning oppå.
Og vaktgangen på muren har blitt et enestående utsiktspunkt over elvesløyfen og fjellene. Det er trolig det beste utsynet i landsbyen etter Torre del Andador.
Ikke gå glipp av
Her begynte landsbyen
Muslimsk festning over elvesløyfen, for mer enn tusen år siden, på det mest strategiske punktet.
Navnet kommer fra en familie
Al Banu Razín, «Razín-slektens land», berbiske herrer over et taifa-rike på 1000-tallet.
Et hammam med hypokaust
Bad med varme under gulvet, romersk teknologi som den islamske verden tok i bruk.
Selvstendig til 1284
Verken Castilla eller Aragón bestemte her, før Pedro III beleiret byen.
Slik passer den inn i besøket ditt i Albarracín
Den ligger over elvesløyfen, i den enden av anlegget som vender bort fra inngangen til landsbyen. Du kommer dit ved å spasere gjennom gatene i den historiske kjernen, på rundt ti minutter fra Plaza Mayor.
Besøket tar omtrent førtifem minutter med den arkeologiske delen. Sjekk åpningstidene: besøket skjer med organisert adgang, og det er ikke åpent hele tiden.
Kombiner den med Catedral del Salvador og kirken Santa María, som ligger på samme strekning av landsbyen, og med turen opp til Torre del Andador.
Ofte stilte spørsmål
Og hvordan sluttet Albarracín å være uavhengig?
Det holdt seg fritt svært lenge, men i 1284 beleiret kong Peter III av Aragón byen og tok den, og innlemmet den i Aragóns krone. Dermed ble en svært sjelden historie avsluttet: historien om et lite herredømme som i mer enn hundre år verken adlød Castilla eller Aragón.
