Vigo · Severdigheter

Rúa do Príncipe

Vigos handelsgate fremfor noen, det man her kaller den gylne mil. I flere tiår var kvadratmeteren for butikklokaler i denne gågaten blant de dyreste i hele Spania, på høyde med de store gatene i Madrid eller Barcelona, og du skjønner hvorfor så snart du setter foten der.

Løft blikket fra utstillingsvinduene

Mange av bygningene er fra gullalderen til ensanche, den nye bydelen, fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da pengene fra fisket, hermetikkfabrikkene og utvandringen forvandlet en by omgitt av murer til en borgerlig by som ville ligne de store hovedstedene.

Det som fanger blikket mest, er glassgalleriene, de utkragede kassene av tre og glass på fasaden som fanger det lille lyset i den atlantiske vinteren og beskytter mot vind og regn.

De er noe av det mest galisiske som finnes. De oppsto i A Coruña, som kalles glassbyen, og spredte seg over hele Galicia. Det var i stor grad båtbyggerne som perfeksjonerte dem, de samme som laget vinduene på skipene: de kunne tette treverket mot uværet som ingen andre.

Spaserturen, som er et ritual

Hit kommer man for å handle, men først og fremst for det som i Galicia ganske enkelt kalles el paseo, spaserturen: ritualet med å gå uten fast mål, se og bli sett, stoppe for å hilse, måle byen med føttene.

Det er en byskikk med dype røtter nord på halvøya, og den har sin faste tid: midt på formiddagen på lørdager, og ettermiddag og kveld på hverdager. Til de tidene er gaten en elv av folk i begge retninger.

Der gaten begynner, øverst på en av bygningene, står en hjortefigur og kikker ut over byen. Det er O Cervo, et av de små nikkene som bare de lokale forstår: «quedamos no Cervo», vi møtes ved Hjorten, har man sagt her i generasjoner.

Dette er Vigo i sin mest urbane og forfengelige versjon, den nøyaktige motvekten til sjøfolkskvarteret O Berbés og til Casco Vello, som ligger fem minutter nedover bakken og virker som en annen by.

Ikke gå glipp av

Vigos gylne mil

I flere tiår blant de dyreste kvadratmeterne for butikklokaler i hele Spania.

Glassgallerier

Kasser av tre og glass som fanger lyset i den atlantiske vinteren. Det mest galisiske som finnes.

Båtbyggerne fant dem opp

De oppsto i A Coruña og ble perfeksjonert av båtbyggerne, som kunne tette treverket mot uværet.

«Quedamos no Cervo»

Hjortefiguren øverst på en bygning har alltid vært et møtested.

Slik passer det inn i besøket ditt i Vigo

Den begynner ved Porta do Sol, byens nervesenter, og går opp mot ensanche. Den er gågate hele veien og kan gås på ti minutter uten å stoppe, eller på en time med stopp.

Midt i gaten ligger MARCO, museet for samtidskunst i det gamle fengselet: kontrasten mellom byens mest livlige gate og den strenge, store bygningen er et av de beste bildene av Vigo.

Lenger opp kommer du til Teatro García Barbón og Praza de España. Går du nedover, kommer du derimot rett inn i Casco Vello og A Pedra.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er det så mange glassgallerier på bygningene?

Det er noe av det mest galiciske du får se. Disse galleriene oppsto i A Coruña, som kalles glassbyen, og derfra spredte de seg over hele Galicia. De ble i stor grad perfeksjonert av båtsnekkerne, de samme som lagde vinduene på skipene: de visste hvordan man tetter treverket mot vind og regn. I et land med grå og fuktige vintre som vårt var de rent geni, og fortsatt i dag gir de gatene våre det preget som er så typisk herfra.

Opplev Vigo og lytt i ditt eget tempo

Opplev den med lokale guider, i ditt eget tempo og offline.

Viavoy-appen

Flere steder i Vigo

A Laxe

A Pedra: markedet, gata og ostreiras

Santa María konkatedral

MARCO

Mirador del Castro

Castro-bosetningen