Kjempemessige magnolier med mørke, blanke blader som om våren dekkes av hvite blomster på størrelse med en tallerken. Det er den første offentlige hagen Vigo fikk, anlagt på slutten av 1800-tallet, og formen — lang, flat og smal, som trukket opp med snor — har en forklaring som sier alt.
All denne grunnen ble vunnet fra havet
Før gikk strandkanten akkurat hit. Det som i dag er fast grunn og hage, var for halvannet århundre siden vann eller strand. Byen fylte ut, jevnet og plantet, og slik ble det første stedet til der folk i Vigo kunne spasere i skyggen uten å få gjørme på skoene.
Det er grunnen til den lange, smale formen: den følger linjen til den gamle vannkanten. Vigo har i to hundre år vunnet meter fra havet for å utvide havna og byen, og denne hagen er den første av disse operasjonene.
I generasjoner var den byens stue: søndagsturen, turen med musikkorpset og turen der kjærestepar gikk og kurtiserte. Det er den samme rollen alamedaene spilte i dusinvis av spanske byer på 1800-tallet.
Den har skiftet navn etter hvordan de politiske vindene blåste, og siden 1935 heter den offisielt Plaza de Compostela, selv om den for folk her alltid vil være Alameda. Og pussig nok finnes det ikke en eneste poppel: en alameda var opprinnelig en promenade beplantet med popler, og navnet endte opp med å bety enhver promenade med trær.
Hundre år gamle magnolier og kameliaer
Det er magnoliene som bestemmer her, med de læraktige bladene i en grønnfarge som nesten er svart, og kameliaene. Mange av disse trærne er over hundre år gamle og har sett en hel by gå forbi under seg.
Kamelia er ikke en stedegen plante, selv om den virker slik i Galicia. Den kom fra Kina og Japan, ankom for omtrent to århundrer siden takket være adelen, som plantet den i hagene ved herregårdene sine, pazos, for å vise seg fram, og den fant et mildt og fuktig klima som passer den utmerket.
Den slo så godt rot at Galicia i dag er en av Europas store kameliaregioner, med egne ruter gjennom pazos og historiske hager og blomstring midt på vinteren, når nesten ingenting annet blomstrer.
I hagen står også statuen av Méndez Núñez, en galisisk sjømann fra 1800-tallet med uttrykket «heller ære uten skip enn skip uten ære», som gikk inn i historien. Vigo er særlig glad i ham: han ble født her, i 1824.
Ikke gå glipp av
Den første offentlige hagen i Vigo
Anlagt på slutten av 1800-tallet på grunn vunnet fra havet: hit gikk strandkanten.
Den heter Plaza de Compostela
Offisielt siden 1935, men ingen her kaller den det. Og det finnes ikke en eneste poppel.
Hundre år gamle magnolier
Mange er over hundre år. Hvite blomster på størrelse med en tallerken om våren.
Kameliaene kom fra Asia
Fra Kina og Japan, for to århundrer siden, takket være adelen. De blomstrer midt på vinteren.
Slik passer det inn i besøket ditt i Vigo
Den ligger mellom Casco Vello og havna, i området Montero Ríos. Det er skyggestoppet på ruten langs sjøfronten og fungerer svært godt som en pause.
Det tar femten eller tjue minutter, og det er verdt å sette seg en stund. Herfra ser du riaen og kommer på et par minutter til A Laxe og fergeterminalen.
Den naturlige ruten fortsetter langs Montero Ríos til Real Club Náutico og går deretter opp til MARCO, midt i Rúa do Príncipe. En lang halv dag for hele strekningen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor kom alle kameliaene i Galicia fra?
De er faktisk ikke herfra, utrolig nok: kamelien kom langveisfra, fra Kina og Japan, og nådde Galicia for rundt to hundre år siden, med adelen, som plantet den i hagene ved herregårdene sine, pazos, for å vise seg fram. Den fant et mildt og fuktig klima som passer den helt utmerket, og slo så godt rot at vi i dag til og med har en kamelierute gjennom herregårder og hager. Se på den midt på vinteren, når halve Europa står naken: her blomstrer den som om ingenting var.
Hvorfor kaller vi den Alameda når det ikke finnes popler?
Godt spørsmål, for popler, ordentlige popler, kommer du ikke til å se en eneste av her. Ordet kommer nettopp derfra, fra «álamo», poppel: en alameda var opprinnelig en promenade beplantet med popler, og med tiden begynte man å kalle enhver promenade med skyggefulle trær slik. Her er det magnoliaer og kameliaer som rår, men navnet ble hengende. Slik er språket, det tar noen ganger vare på minnet om trær som ikke lenger finnes.
