Grovere og eldre stein enn alt det hvite rundt: dette er murpartier fra kalifattiden, fra 900- og 1000-tallet, fra hjertet av det andalusiske Marbella, da byen het Marbal-la. Det du ser, er bare et ribbein i skjelettet av et anlegg som omsluttet nitti tusen kvadratmeter.
En medina på nitti tusen kvadratmeter
Borgen og muren omsluttet hele medinaen i et anlegg på rundt nitti tusen kvadratmeter, med over tjue vakttårn og tre store porter: Ronda-porten, Málaga-porten og Sjøporten. Det var en muslimsk festningsby som så ut over Middelhavet.
Hele mønsteret av smågater i gamlebyen er ikke annet enn spøkelsesavtrykket av den muren. De smale, kronglete gatene rundt følger den andalusiske planen, selv om bygningene er senere: gatenettet overlever arkitekturen.
Og det finnes en avslørende detalj: da de arabiske ingeniørene bygde dette, gjenbrukte de stein fra en eldre romersk bygning som lå i området. I disse murene ligger det bokstavelig talt lag av imperier oppå hverandre: fønikere, romere, arabere og kastiljanere kom alle forbi her.
En by som overga seg uten kamp
Sommeren 1485, da Ferdinand den katolskes tropper slo seg ned foran byen, ville Marbella ikke vite av noen beleiring: byen overga seg ved avtale, i minnelighet. Det ble verken kanonskudd eller ødeleggelse, det ble kapitulasjon.
Det forklarer en god del av det som er bevart i dag. Byer som falt ved storm, ble jevnet med jorden og befolkningen fordrevet eller gjort til slaver; de som kapitulerte, beholdt en god del av bystrukturen og, for en tid, av befolkningen.
Navnet er heller ikke det det ser ut som. Det kommer ikke av «mar bella», det vakre havet, selv om det tar seg nydelig ut på postkortene: det er en moderne folkeetymologi. Stedsnavnet oppsto i muslimsk tid, da byen het Marbal-la, og opprinnelsen er eldre og omstridt.
Det du kan se i dag, er murpartier innfelt mellom husene i gamlebyen, noen med tårn. Det er ikke et anlegg du kan besøke som helhet, men en rekke fragmenter du må lete deg frem til gjennom gatene.
Ikke gå glipp av
Kalifattiden, 900- og 1000-tallet
Fra hjertet av det andalusiske Marbella, da byen het Marbal-la og var en muslimsk festningsby.
Et anlegg på nitti tusen kvadratmeter
Med over tjue tårn og tre porter: Ronda-porten, Málaga-porten og Sjøporten.
Gjenbrukt romersk stein
De arabiske ingeniørene brukte kvaderstein fra en eldre romersk bygning. Lag av imperier i én mur.
Overga seg ved avtale i 1485
Uten beleiring eller ødeleggelse. Derfor overlevde bystrukturen bedre enn i byer som ble tatt med storm.
Slik passer de inn i besøket ditt i Marbella
Restene er spredt rundt i gamlebyen, noen minutter fra Plaza de los Naranjos, og du kommer over dem mens du går gjennom gatene. Det best bevarte området ligger rundt calle Portada og borgmuren.
Det lønner seg å gjøre det med en klar forståelse av at du ser et fragment, ikke et fullstendig monument. Med den forventningen er det å lese gatenettet – smug som følger murens linje – det som gir stoppet verdi.
Adgangen er fri, uten åpningstider og uten kostnad. Og det passer naturlig inn i spaserturen gjennom gamlebyen, som du går på godt og vel en time.
Ofte stilte spørsmål
Hvor kommer egentlig navnet Marbella fra?
Her skal jeg overraske deg: det kommer ikke fra «mar bella», det vakre havet, selv om det ser nydelig ut på postkortene. Det er en moderne oppfinnelse, en romantisk merkelapp noen satte på flere århundrer senere. Navnet oppsto i muslimsk tid, da byen het Marbal-la, og forskerne mener at det bak ligger en enda eldre rot, fra før araberne. Med tiden slipte språket ned den lyden til den ble Marbella. En vakker tilfeldighet med det «vakre havet», men bare det: en tilfeldighet.
Falt Marbella i kamp i 1485?
Nei, og det er en av favoritthistoriene mine. Da Ferdinand den katolskes tropper sommeren 1485 sto foran byen, ville ikke Marbella vite av beleiring eller blod: den overga seg ved avtale, i fred og fordragelighet. Det ble ingen kanonskudd og ingen ødeleggelse, det ble en kapitulasjon. Og takket være det står murene du nå tar på, fortsatt her, og virvaret av smale smug ble bevart nesten helt: ingen rev det ned, byen skiftet bare eier fra den ene dagen til den andre.
